Nyheter
Lite penger til fylkesmannen rammer de svakeste
Fylkesmennene får ikke nok penger til å løse de store oppgavene de er pålagt. Det rammer de svakeste i samfunnet, advarer riksrevisor Jørgen Kosmo.
Riksrevisjonen la torsdag fram en omfattende undersøkelse av fylkesmannsembetene. Den konkluderer med at det er dårlig samsvar mellom de mange og tunge oppgavene departementene pålegger fylkesmannen og det budsjett vedkommende får til rådighet.
Det fører til at fylkesmannen må nedprioritere viktige oppgaver, noe som igjen rammer svake grupper i samfunnet.
- Fylkesmannens rolle for de svake i samfunnet er undervurdert i det politiske liv. Når ambisjonene er større enn ressursene, er fylkesmannen nødt til å prioritere. Det rammer dem som har størst behov for hjelp fra samfunnet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Han legger til at han håper de som arbeider for en regionreform, leser Riksrevisjonens rapport før de går videre med planene.
Tilsyn
Når fylkesmennene på grunn av knappe ressurser blir tvunget til å velge, prioriterer de individuell rettssikkerhet som pasientklager og klager etter sosialtjenesteloven.
Men i en del tilfeller må fylkesmannen også prioritere mellom rettssikkerhetsoppgaver. Det innebærer at flere fylkesmannsembeter ikke greier å føre tilstrekkelig tilsyn innenfor helse- og sosialområdet, barnevern og utdanning.
Fylkesmennenes arbeid for samfunnssikkerhet og beredskap blir også nedprioritert, og Riksrevisjonen framhever drikkevannssikkerhet som et risikoområde.
Samfunnssikkerhet og beredskap er et område der oppgavene øker. Samtidig er det kuttet 128,5 årsverk (5-6 prosent av arbeidsstyrken) i fylkesmannsembetene fra 2003 til 2006.
Kritikk
Riksrevisjonen retter i hovedsak sin kritikk mot Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har det øverste ansvaret for styringen av fylkesmannsembetene.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departementet har lagt opp til en realistisk budsjettering når flere fylkesmenn sier de systematisk må bruke eksterne midler for å skape balanse i ordinære budsjett.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet får også kritikk for at de ikke informerer Stortinget helhetlig om embetenes prioriteringer og måloppnåelse.
- Det skal ikke være nødvendig for stortingsrepresentanter å måtte bla gjennom seks-sju stortingsproposisjoner for å få et bilde av situasjonen i fylkesmannsembetene, sier Kosmo.
Revurdere
Statssekretær Wenche Lyngholm (SV) i Fornyings- og administrasjonsdepartementet lover at de nå vil gå grundig gjennom Riksrevisjonens undersøkelse. Hun sier det kan bli aktuelt å revurdere måten fylkesmannsembetene blir styrt på.
- Vi har i dag en krevende styringsmodell, der de aller fleste departementene har oppgaver de ønsker at fylkesmannen skal håndtere. Det kan bli aktuelt å se på dette på nytt, men vi vil ikke konkludere før Stortinget har behandlet saken, sier Lyngholm til NTB.
(©NTB)