Lite aktive på sykehjemmene

«Aktiv omsorg» er ett av slagordene i Stoltenberg I-regjeringens omsorgsplan fram mot 2015, som helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) la fram i 2006.

 Flere dagsentre og mer kultur, dans og aktivitet på sykehjemmene skulle gi omsorgstrengende økt velvære og et mer meningsfylt liv.

Men de endelige regnskapstallene for 2009 tyder på at kommunene prioriterer andre oppgaver. De reduserer både på fysioterapi og antall årsverk til aktivisering. Dette skjer samtidig som antall årsverk i sektoren ellers øker.

– Gal retning

Det bekymrer leder Tor Inge Romøren ved Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Gjøvik.

– Utviklingen ser ut til å gå i retning av mer oppbevaring enn rehabilitering. Det mener jeg er en helt gal utvikling, sier Romøren til Kommunal Rapport.

Han mener fysisk aktivitet er viktig, både for de pasientene som har et potensial for rehabilitering og for dem som ellers vil forfalle og miste funksjoner, som det å kle på seg selv. Selv svake sykehjemspasienter har utbytte av moderat fysisk aktivitet, fastslår Romøren.

– Jeg er mer bekymret for manglende fysioterapi og aktivitet enn for legedekningen, sier professoren, som selv har erfaring som sykehjemslege.

Han mener nedgangen i bruken av fysioterapi har sammenheng med omorganiseringen av disse tjenestene. Før hadde mange sykehjem egne fysioterapeuter. Nå bestilles de i stedet fra et senter som skal betjene flere ulike grupper.

– Sykehjemsbeboere taper i den konkurransen med andre brukergrupper, som barn og unge, sier han.

– Positiv vekst

Heller ikke statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) er fornøyd med tallene, som tyder på at omsorgen blir mer passiv.

– Det er beklagelig. Aktiv omsorg er et viktig område for regjeringen. Dette må vi gjøre mer av i 2010, sier han til Kommunal Rapport.

Men i det store og hele er han godt fornøyd med utviklingen i pleie- og omsorgssektoren, slik den framtrer i Kostra.

– Tallene viser at kommunene og regjeringen sammen sørger for en positiv vekst i pleie og omsorg. Veksten i antall årsverk er veldig bra og i tråd med regjeringens plan, sier Ingebrigtsen.

– På noen områder går det ikke fort nok. Men det er jo det som er bra med Kostra, at vi får en indikasjon på hvordan vi er i rute. Det er viktig inspirasjon til å gjøre mer.

Heldøgns omsorg

Tall fra Husbanken viser at kommunene er godt i rute med å nå målet om 12.000 nye omsorgsplasser innen 2015. For å få tilskudd, er det et krav om heldøgns omsorg. Men dette tolker kommunene litt som de selv vil, ifølge Romøren.

– Spørsmålet er om det er folk på stedet døgnet rundt, slik at beboerne får hjelp når de trenger det. Noen steder er det bare en nattevakt som kan tilkalles fra hjemmesykepleien, sier han.

Mens antall ansatte øker i tråd med regjeringens mål, står andelen fagutdannede stille. Tallene når det gjelder legedekning spriker. På den ene siden rapporteres det om en sterk vekst i antall legeårsverk i institusjon, slik regjeringen har ønsket seg. På den andre siden får ikke beboerne på sykehjem mer legetid nå enn før.

Tilbud til demente

Omsorgsplan 2015 inneholder en egen demensplan. Her varsler regjeringen at den vil vurdere å lovfeste tilbudet om dagsenter for hjemmeboende personer med demens. I 2006 var det bare 4 prosent av dem som hadde et slikttilbud. Det finnes ingen tall i Kostra som kan fortelle om det er blitt flere eller færre slike tilbud.

I omsorgsplanen slås det også fast at nesten 80 prosent av sykehjemsbeboerne har en demenslidelse. Ifølge Kostra-tallene er bare 23 prosent av plassene i skjermet enhet tilrettelagt for demente. De fleste trenger det heller ikke, ifølge Romøren, som mener anslaget om 80 prosent demente er «faglig sett ganske slurvete».

– Det er ikke slik at 80 prosent av sykehjemsbeboerne trenger et spesielt demenstilbud. De som trenger en plass i skjermet enhet, er de som er fysisk spreke og vandrer rundt. De fleste demente på sykehjem er der på grunn av annen kroppslig lidelse, som alvorlig hjerneslag, påpeker han.