Leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus, mener kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) må komme med tydeligere føringer for hvordan skolene skal forholde seg til kunstig intelligens.

Leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus, mener kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) må komme med tydeligere føringer for hvordan skolene skal forholde seg til kunstig intelligens.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Lektorlaget ber Brenna veilede om kunstig intelligens

Skolene må få klarere signaler om hvordan de skal forholde seg til chatroboten ChatGPT, mener Norsk Lektorlag. De vil ha kunnskapsministeren på banen.

Utviklingen av teknologien går i et rasende tempo – og raskere enn det skolene og myndighetene klarer å legge gode rammer for, mener Lektorlaget. I et brev til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ber de om at det må komme klare føringer for hvordan lærerne skal forholde seg. Og det haster.

– Det er uklart hva som bør være gjeldende praksis, og det utvikler seg svært ulike holdninger til hvordan vi skal møte dette, skriver leder Helle Christin Nyhuus i brevet.

Denne uken omtalte flere medier hvordan eleven Andrea Holm Tanderø ved Elvebakken videregående skole hadde testet ut bruk av ChatGPT i skolearbeidet. Etter at hun besøkte skolen, ble Brenna utfordret på hvordan hun vil angripe temaet.

– Regjeringen arbeider med tiltak på flere områder for at skolene skal kunne håndtere kunstig intelligens i klasserommene, i vurdering og til eksamen, skrev Brenna i en kronikk i VG.

Venter juks

Gitt den raske utviklingen mener Lektorlaget at Brenna må avklare om ChatGPT bør brukes i skolen nå. Selv om roboten kan være til stor hjelp, har den også mange svakheter, påpeker de i brevet.

– Den er også så god at det er naivt å tro at fristelsen til å jukse ikke blir stor, skriver Nyhuus.

Bruk av kunstig intelligens vil få konsekvenser for undervisning, hjemmearbeid og vurdering, påpeker hun.

Man må være sikker på at det er elevens eget arbeid som vurderes. Hvordan skal man håndtere vurderinger slik at det blir gjort på en trygg og rettferdig måte? lyder spørsmålet.

– Det blir for lettvint å vise til at man kan i tillegg til en skriftlig vurdering også kan gjennomføre en muntlig samtale for å avsløre juks. Dette lar seg ikke nødvendigvis gjennomføre i praksis i en skolehverdag preget av store elevgrupper, ambisiøse kompetansemål og begrenset tid, skriver Nyhuus.

Hun viser dessuten til at den digitale infrastrukturen på mange skoler er utenfor lærerens kontroll. Mange steder kan man ikke stenge nettsider eller nettilgang helt eller delvis, ifølge lektorene.

Raja ber Brenna følge opp

Norsk Lektorlag får støtte fra andre nestleder i Venstre, Abid Raja. Han mener Brenna må sørge for at nasjonale retningslinjer kommer på plass.

– Jeg tror mange lærerne ikke er imot ta teknologien i bruk, og de ønsker neppe å forby det, men lærerne vil heller ha veiledning, retningslinjer og nødvendig verktøy for bruken. Ikke minst vil de vil ha avklaringer knyttet til vurdering, eksamen og annet, sier Raja til NTB.

Han understreker at det ikke kan bli ulik praksis, ulike retningslinjer fra skolekrets til skolekrets.

– Dette er ting Utdanningsdirektoratet ofte vegrer seg for å gjøre, så her ber jeg Brenna raskt om ta tak i den videre oppfølgingen for å få laget nasjonale retningslinjer, sier han.

Jobber med strategi

Kunnskapsdepartementet jobber med en strategi for digital kompetanse og infrastruktur som skal legges fram til våren.

– Denne ser på mange problemstillinger rundt digitaliseringen av norsk skole og er et arbeid som startet lenge før ChatGPT begynte å fascinere oss da den kom i desember, skriver Brenna i kronikken.

(©NTB)