Langt flere har dårlig vann

Rådgivende ingeniørers forening (RIF) la tidligere i år fram en rapport der det ble hevdet at oppgradering til god standard på vann og avløp vil koste 110 milliarder kroner.

De nyeste Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå tyder på at jobben bare øker i omfang. Bare 65 av 278 kommuner som har levert tall, har siden 2005 klart å redusere alderen på eget vannledningsnett. I snitt er ledningsnettet nå 28 år gammelt, mot 27 i fjor og i 2005.

Lavere kvalitet

Tallene viser at langt flere blir utsatt for E. coli-bakterier enn før. 3,8 prosent av befolkningen var i fjor ikke tilknyttet vannverk med tilfredsstillende prøver. Det er en voldsom økning fra 2008, da 0,6 prosent hadde dårlig vann.

Flere fylker har en ekstrem endring fra 2008 til 2009. Det gjelder særlig Aust-Agder, der bare litt over halvparten hadde tilfredsstillende vannkvalitet i fjor. I Østfold, Hedmark, Nordland og Finnmark hadde også mellom 10 og 20 prosent av innbyggerne for dårlig vannkvalitet.

Små, tungdrevne kommuner med høye inntekter har det nyeste ledningsnettet. I disse distriktskommunene er en gjennomsnittlig vannledning fra 1985. De store byene har de eldste nettene. I Oslo er alderen på det kjente ledningsnettet hele 55 år – i gjennomsnitt.

En usikkerhet i tallene er at kommunene ikke har full oversikt over når ledningsnettet er lagt, eller ikke har rapportert inn alder.

– Bekymret

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann, er mest opptatt av de kommunene som nesten ikke legger nye rør i det hele tatt.

– Vi er bekymret for at de kan ha et veldig lite bevisst forhold til ledningsnettet. Det ligger i bakken, usynlig, men er infrastruktur som skolebygg eller sykehjem, som er mye lettere å prioritere. Forfallet i ledningsnettet ser ingen før det kanskje er for sent, og det bryter sammen.

Melheim peker på at alder ikke forteller alt. Han mener kommunene først må få oversikt over hva de faktisk har, så må de lage en plan for å fornye nettet, og deretter må de på en pedagogisk måte fortelle innbyggerne at dette kommer til å koste i form av høyere gebyrer.

– Gjennomsnittet tilslører en virkelighet med dramatisk store forskjeller. Politikerne har ansvar for infrastrukturen og eier anleggene. De er ansvarlige for folks helse og velferd. Mange steder spilles det hasard med begge deler. Gebyrene er for lave i dag. De gir ingen bærekraft, og da dytter vi belastningen over på våre barn og barnebarn, sier Melheim.