Lærer Oslo-barna å lese (kandidat 5: Astrid Søgnen)

Da Astrid Søgnen ble utdanningsdirektør i Oslo i 2000, var det én ting hun ville vite: Hvordan står det til med norskferdighetene rundt om på skolene?

Svaret fikk hun høsten 2002, da Oslo gjennomførte den første kartleggingsprøven i lesing. Resultatene var nedslående. Nærmere 30 prosent av elevene på 2. trinn og 40 prosent på 7. trinn skåret under kritisk grense.

Siden er elevene blitt testet hvert år. Rektorene har fått klar beskjed om å vise bedre resultater neste gang.

De klarte det raskt for 2. trinn, der andelen under kritisk grense har falt til 12 prosent. Å bedre resultatene på 7. trinn var tyngre, men også her går det rett vei.

På nasjonale prøver skårer Oslo-elevene bedre enn landssnittet både i lesing og regning. De ligger også helt i teten i eksamenskarakterer og grunnskolepoeng. Samtidig trives de bedre enn snittet, ifølge Elevundersøkelsen.

Kamp mot underyting

- Ja, vi ligger i toppsjiktet. Men vi skryter ikke av våre resultater. Vi vet at våre utfordringer er større enn ellers i landet, sier kandidaten til Årets kommuneprofil 2008.

Oslos utdanningsdirektør kommer heseblesende og våt i luggen til vår avtale på Vålerenga skole. Hun stikker kjapt innom kontoret og forsikrer at denne gangen er hun ikke her for å sjekke resultatene.

- Når jeg møter rektorer i gangene, vet de hva jeg er opptatt av: Har Jasmin og Omar blitt flinkere til å lese siden sist? Det gjelder å holde fokus på det viktigste, forklarer hun.

Før vi rekker å spørre, legger hun systematisk ut om Oslo-skolens to viktigste utfordringer:

1. Store forskjeller i elevenes bakgrunn og skolenes evne til å dempe effekten av det. På rundt 50 grunnskoler er mer enn halvparten av elevene minoritetsspråklige. - De er like talentfulle, men skolene må strekke seg lenger for at de skal lykkes. Vi slår ikke av på kravene, men forsterker opplæringen.

2. Underyting. Mange kjeder seg på skolen. Læringstrykket er for svakt. Søgnen siterer en rektor på yrkesfaglig skole: «Elevene er ikke skoletrøtte, men trøtte av ikke å lære.»

Søgnen mistrives som fotoobjekt, men innrømmer at det er hyggelig å bli nominert til Kommunal Rapports nye pris.

- Jeg er ikke opptatt av personlige trofeer. Men jeg er veldig ambisiøs på det jeg skal utrette. Og jeg er opptatt av å ha en klar profil som leder, erklærer hun på klingende vestlandsk.

Kunnskapsløftet

Jenta fra Gaular var bare 14 år da hun flyttet på hybel for å gå på realskole og gymnas i Nordfjord. Siden har hun holdt på med utdanning, enten sin egen eller andres. Hun har hovedfag i nordisk litteratur og erfaring som lektor og assisterende utdanningsdirektør i Akershus. I 1995 ble hun statssekretær for Ap i Kirke- og utdanningsdepartementet, der hun arbeidet både med Reform 94 og 6-årsreformen (L97).

I 2001 ble hun leder for Kvalitetsutvalget, som la grunnlaget for enda en skolereform, Kunnskapsløftet. Den ble i hovedsak gjennomført etter hennes oppskrift, med sterk vektlegging av grunnleggende ferdigheter, læringstrykk og tilpasset opplæring. Slik har Oslos utdanningsdirektør i stor grad også påvirket den nasjonale skolepolitikken.

Men Søgnen og skolebyråd Torger Ødegaard (H) i Oslo går lenger. De tester elevene oftere, for ofte, ifølge kritikerne. De nøler heller ikke med å offentliggjøre resultatene, selv om det avslører store forskjeller mellom skolene.

- Oslo-skolen har ingen hemmeligheter. Vi må vite for å kunne handle. Kvaliteten er fortsatt ujevn. Alle skoler skal være like gode, sier hun.

På kontoret sitt i tiende etasje på Helsfyr har hun samlet mange avisklipp. Hun fryder seg over rektoren på en drabantbyskole i Oslo som medgir at hennes elever leser for dårlig, men samtidig «garanterer» atde skal bli bedre til sommeren. Hun gremmes over en rektor i et nabofylke, som forklarer dårlige resultater med at «våre elever kommer ikke fra Holmenkollen».

- Hallo? Det gjør ikke våre heller! Se på forskjellen i rektorholdning!

Krav til rektorene

Er det noe Søgnen liker dårlig, så er det rektorer og lærere som mangler ambisjoner på sine elevers vegne. Hun ser det som skolens oppgave å realisere hver enkelt elevs potensial. Slik skal skolen bidra til sosial mobilitet.

Hvis en skole gjør det dårlig, enten det gjelder sykefravær, trivsel, frafall eller faglige prestasjoner, vil Søgnen vite hvorfor og hva som kan gjøres. Rektorene må regelmessig rapportere om læringsavvik og budsjettavvik. Det hender skoleledelsen blir endret. Tre Oslo skoler fikk helt ny ledertroika i fjor.

- Elevene skal ikke bære konsekvensene av at skolens voksenmiljø ikke fungerer godt nok, sier Søgnen.

Oslos utdanningsdirektør har landets best kvalifiserte lærere, men ser store mangler ved dagens lærerutdanning. I stedet for å vente på staten, tilbyr Oslo alle nyutdannede lærere et 50 timers kurs i praktisk lærerarbeid. Rektorene får tilbud om treårig masterutdanning i skoleledelse.

Søgnen vil ikke svare på om hun legger press på den nasjonale skolepolitikken. Men hun gjør det klart at hun har dårlig tid.

- Alle taper på at skolen svikter. De som har minst, taper mest. Rimi-Hagen og andre rikinger må gjerne sende ungene sine til utenlandske skoler for meg. Men det må ikke være fordi den offentlige skolen ikke leverer!