Lærer om helsereform i Finland

Sammen med helseminister Bjarne Håkon Hansen (Ap) skal kommunalminister Kleppa (Sp) om en drøy uke legge fram regjeringens store helsereform.

Stortingsmeldingen skal trekke opp de store linjene for hvordan bedre samhandling mellom kommuner og helseforetak skal gi mer helse for pengene. Men flere oppgaver og mer penger vil også kreve bedre samhandling kommunene imellom.

I Finland ville Kleppa studere ulike samarbeidsformer i den store kommune- og servicestrukturreformen som gjennomføres der fra i år.

Lære av Finland

Hun mener Norge kan lære mer av Finlands reform enn Danmarks, som hun dro for å studere tidligere i vår.

- Finland har som Norge mange kommuner og store avstander. Regjeringen har også lagt vekt på frivillighet. Mange kommuner har valgt samarbeid framfor sammenslåing, sier Kleppa til Kommunal Rapport.

Tirsdag morgen satte minibussen med Kleppa og hennes følge kursen sørvestover fra Helsinki, for å høre om erfaringene i vertskommunen Lojo og den nye samkommunen Karviainen (stikkelsbær).

Kleppa mener begge typer samarbeid kan brukes i Norge.

- En god del kommuner bruker allerede vertskommunemodellen, hvor en kommune har hovedansvaret for ett område. Jeg vil også lovfeste samkommunemodellen, fordi jeg tror det er et alternativ for å organisere helsetjenester, sier hun.

Lovforslaget, som hun lanserte i Kommunal Rapport da hun besøkte Danmark, vil ikke komme før etter nyttår.

Sprikende erfaringer

Den finske reformen er et kompromiss. Senterpartiets kommunalminister Mari Kivinemi har fått stanset tvangssammenslåinger, men gått med på å pålegge kommuner å samarbeide. Det kreves et befolkningsgrunnlag på minst 20.000 for å løse grunnleggende helse- og sosialoppgaver.

Erfaringene og synspunktene i kommunene Kleppa besøkte i Finland, sprikte i forskjellige retninger.

- Min mening er at færre og større kommuner - 100-150 - ville vært det beste. Det er mest effektivt, men også mest demokratisk, mente rådmann Simo Juva i Lojo.

Det samme uttalte direktør Risto Parjanne i Kommunförbundet, finske KS, dagen før.

- Samarbeidsmodeller er kompliserende. Jo lengre bort fra kommunen, desto større avstand til beslutningene, sa han.

Rådmann Eero Soinio i Nummi-Pusula, som er med i Karviainen-samarbeidet, ville helst ikke hatt noe samarbeid.

- Det er ikke bra å tvinge fram noe. Vi hadde gode helsetjenester før. Små enheter kan også være effektive, mener han,

Reform fra 2012

Neste fredag lanseres etter alt å dømme regjeringens varslede samhandlingsreform.

Her vil regjeringen foreslå å gi kommunene ansvaret for om lag 20 prosent av sykehusfinansieringen, slik Kleppa og Hanssen varslet i sitt felles intervju i Kommunal Rapport i april.

I Finland går så godt som hele sykehusbudsjettet gjennom kommunene. Pengene fordeles etter en nøkkel hvor blant annet andelen eldre innbyggere er med. Systemet skårer høyt på effektivitet i internasjonale tester.

Hvordan kommunal medfinansiering skal skje i Norge vil ikke bli avklart i stortingsmeldingen.

- Det vil gis som en andel av de 40 prosentene statlig finansiering som er aktivitetsbasert, sier Kleppa.

Dette skal stimulere kommunene til forebygging og til å behandle pasienter lokalt hvis det er mulig.

Kleppa bekrefter at regjeringen tar sikte på å gjennomføre reformen fra 2012.

- 2012 er planen, ja. Stortingsmeldingen vil bli fulgt opp med konkrete lovforslag neste år. Det kan også bli en gradvis innfasing av noen oppgaver, sier hun.

Hvordan samarbeide?

I motsetning til sitt finske søsterparti, vil ikkeKleppa høre snakk om å pålegge kommuner å samarbeide i den norske helsereformen.

- Jeg har faktisk den tiltroen til kommunene i Norge at de ønsker mer og bedre og tidligere helsetjenester. De ønsker å satse mer på forebygging. Noen kommuner vil kunne gjøre dette på egen hånd. Andre vil se verdien av å samarbeide med andre kommuner. Det ser vi allerede i en rekke forsøk, sier hun.

Kommunalkomiteens leder Tore Hagebakken (Ap), som var med på studieturen til Finland, vil heller ikke tvinge fram samarbeid.

- Men når vi vet at over halvparten av norske kommuner har mindre enn 5.000 innbyggere, betyr det at de fleste norske kommuner må samarbeide - for eksempel om å drive et forsterket sykehjem, sier han.

Om dette vil bli et krav, vil han ikke kommentere nå.

— Mest demokratisk

Han mener det er nyttig å studere de finske samarbeidsmodellene, for å gi norske kommuner best mulige redskap for å samarbeide.

- Det vi har sett, er at det er veldig viktig å få til ubyråkratiske løsninger, sier han.

Selv mener han kommunesammenslåinger er det minst byråkratiske og mest demokratiske.

- Det er ingen hemmelighet at Ap og Sp er uenige her. Regjeringens linje er frivillighet, men jeg håper samhandlingsreformen vil aktualisere større kommuner, sier han.