Krever hjelp for å bosette flere flyktninger

Knapphet på boliger er den største flaskehalsen i bosettingsarbeidet. Derfor må staten øke boligtilskuddet fra 20 til 40 prosent i områder med høy markedspris, krever Storbynettverket i KS.

Kravet ble lagt fram på et møte med kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) fredag, der temaene var bostedsløshet og kommuneøkonomi.

Kleppa ga ingen signaler om at hun vil hjelpe kommunene med å skaffe boliger til det økende antallet flyktninger.

I revidert nasjonalbudsjett har hun lagt fram forslag om å øke tilskuddet til boligprosjekter for spesielt vanskeligstilte, slik at kommunene heretter kan få dekket inntil 40 prosent. Men dette er en svært begrenset ordning som bare vil gjelde noen få boliger, beregnet på personer som trenger tett oppfølging etter for eksempel fengselsopphold eller rusbehandling.

Bare helt unntaksvis vil det bli gitt høyere tilskudd til boliger for flyktninger, kom det fram på møtet med Kleppa fredag.

Etter møtet innrømmer statsråden at høyere tilskudd til enkelte boligprosjekter betyr mindre penger til andre. Husbankens tilskuddspott på 642,5 millioner kroner blir ikke økt.

- Det kan bety færre prosjekter, sier hun til Kommunal Rapport.

Men Kleppa påpeker at kommunene heller ikke alltid har brukt opp de tilskuddene de har fått tilsagn om fra Husbanken.

- Ett år fikk Oslo kommune 30 millioner i boligtilskudd som den ikke brukte, sier Kleppa.

- Årsaken er at kommunenes egenandel er for høy, skyter KS-leder Halvdan Skard inn.

I et notat som fredag ble overlevert Kleppa, peker KS på at Husbanken tidligere kunne dekke 50-60 prosent av boligprisen, når kommunene kjøpte eller bygget boliger for flyktninger. De høye tilskuddene var hovedårsaken til den store økningen av bosettingsvedtak i kommunene i 2002.

Etter at tilskuddet ble redusert til 20 prosent, har kommunene i liten grad benyttet seg av dette virkemidlet, heter det i notatet.