Siri Edland, kommunalsjef for økonomi og analyse i Sokndal kommune, forteller at kapitalmarkedet er endret som følge av koronakrisen.
Foto: PrivatKoronakrisen: – Merkbar endring i tilgangen på kapital
Flere kommuner forteller at det har vært krevende å få refinansiert lån som følge av koronakrisen. KS har sendt brev til Finansdepartementet der de etterlyser tiltak.
I brevet til Finansdepartement påpeker KS at kapitalmarkedet er preget av lite likviditet og variabel interesse fra investorer, og at flere kommuner har opplevd at det har vært krevende å få refinansiert lån.
KS har bedt regjeringen om å øke egenkapitalen til Kommunalbanken, slik at banken kan tilby mer utlån også rettet mot de kommunene og fylkeskommunene som har behov for å refinansiere sine lån i markedet.
«Behov for tiltak»
«Den manglende interessen i kapitalmarkedet kan i verste fall føre til at kommuner og fylkeskommuner ikke får refinansiert sine lån, med påfølgende mislighold som mulig konsekvens. Dette kan også få negative effekter langt utover utfordringene det gir den aktuelle kommunen, med redusert rating for kommunesektoren generelt. Det er dermed behov for tiltak som sikrer norske kommuner og fylkeskommuner tilgang på kapital», skriver KS i brevet, som er sendt 20. mars 2020 og forfattet av styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, sammen med administrerende direktør Lasse Hansen.
Endring i kapitalmarkedene
Én av kommunene som har merket endring i kapitalmarkedene, er Sokndal i Rogaland.
– Den ene av aktørene som ble forespurt om refinansiering, ga tilbakemelding om at de ikke kunne gi et så stort lån den aktuelle dagen, 11. mars. Sånn sett var det en merkbar endring i tilgangen på kapital, sier kommunalsjef for økonomi og analyse Siri Edland til Kommunal Rapport.
Hun er likevel trygg på at med refinansieringen som er gjort i 2019 og med refinansieringen av obligasjonslånet i 2020 på plass, har Sokndal finansiering sikret gjennom krisen.
– Neste obligasjonslån forfaller mars 2021, og hvordan finansmarkedet ser ut da, vil kun tiden vise.
Kortsiktig gjeld
En oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Sokndal er blant kommunene som har en låneportefølje bestående av en relativt høy andel kortsiktig gjeld.
– Det stemmer. I en lengre periode har Sokndal kommune hovedsakelig hatt korte obligasjonslån som finansiering, men i 2019 begynte vi med å gå over til langsiktige lån, forteller hun.
Kommunen hadde et obligasjonslån som forfalt 18. mars og ble finansiert med et nytt langsiktig lån i Kommunalbanken.
Likviditetskrise
Lars Strøm Prestvik, utlånsdirektør i Kommunalbanken, har tidligere påpekt overfor Kommunal Rapport at kommuner som har høy andel kortsiktig gjeld, vil kunne oppleve vanskeligheter med å få refinansiert lån som følge av koronakrise og uro i kapitalmarkedene.
«I denne situasjonen vil KS anmode om at regjeringen iverksetter tiltak som sikrer norske kommuner og fylkeskommuner tilgang på kapital. Et aktuelt virkemiddel er styrking av egenkapitalen i Kommunalbanken. Banken kan da kunne tilby mer utlån også rettet mot de kommunene og fylkeskommunene som har behov for å refinansiere sine lån i markedet», skriver KS i brevet som er sendt til Finansdepartementet.
«Dette tiltaket ble også gjort under finanskrisen i 2008, og var da svært vellykket for å sikre at kommuner og fylkeskommuner fikk nødvendig kredittilgang. KS ber derfor Regjeringen om å øke egenkapitalen til Kommunalbanken slik at det ikke oppstår situasjoner som at kommunene ikke får refinansiert sine lån», skriver KS.
- Les også:Slik fordeles korona-kronene
Vil bruke fondsmidler
Jan Sæthre, som er rådmann i Siljan, en kommune medhøy andel kortsiktig gjeld, opplyser at de ikke har merket ikke merket noen endring i tilgangen til kapital.
– Vi gjorde senest en finansiering i forgårs. Samtidig som vi har en høy andel av kortsiktig finansiering av gjelden, har vi betydelige fondsmidler. Vår vurdering er at skulle vi oppnå problemer med refinansiering, vil finansieringsbehovet dekkes ved bruk av fondsmidler, sier Sæthre til Kommunal Rapport.