Kommuner klager på dårlig behandling fra UDI

De to kommunene legger i sine avslag om bosetting ikke skjul på at uenighet om helt konkrete saker har påvirket klimaet og forholdet til de sentrale innvandringsmyndighetene. Neste uke skal kommunestyret i Hemne gjøre et vedtak der en del av begrunnelsen for å si nei til å ta imot flere flyktninger er slett behandling fra UDI og Justisdepartementet, skriver

Adresseavisen.

Noe av bakgrunnen for det anstrengte forholdet mellom kommunene og UDI skriver seg fra en episode i januar i år hvor en lokal støttegruppe i Hemne måtte se på at politiet pågrep og sendte ut en serbokroatisk familie som ønsket å bosette seg i kommunen. Familien gikk frivillig ut av kirkeasyl bare timer før de ble pågrepet. Begge kommuner mener de har saklige argumenter for å støtte de aktuelle familiene, og lokal kompetanse til å vurdere sakene. Men de har ikke fått til noen dialog med de sentrale innvandringsmyndigheter.

-Vi har et utmerket forhold til UDI lokalt, men når det gjelder de sentrale myndigheter, er det bare ett ord som er dekkende - arroganse. De synes å tro at vi på landsbygda ikke har forstand på slike saker. Vi vet at vi hadde opplysninger som holdt mål i forhold til familien som ble sendt ut av landet på nyåret, og er veldig skuffet over at vi ikke hadde noen form for medinnflytelse i saken, sier ordfører Johan Stølan.

Oppvekstsjef Helge Hansen bekrefter at hele samfunnet har stått på, men at Justisdepartementet vender dem ryggen når de forsøker å engasjere seg i enkeltsaker.

-Vi har et mål om å bosette 710 flyktninger i vår region. Da trenger vi hver eneste plass, og det er veldig beklagelig når kommunene av forskjellige grunner sier nei - ikke minst i år, sier Kari Laupstad i UDI region Midt-Norge.