Kommunene må overta rusomsorgen

Vivelid mener det statlige LAR, Legemiddelassistert Rehabilitering, har spilt fallitt i sin nåværende form. Medisinsk behandling av rusproblemer bør i Norge, som i andre land, overlates til allmennleger, mener hun.

Vivelid, som har en deltidsstilling som samfunnsmedisiner i Bergen kommune ved siden av legepraksisen, har argumentert for dette lenge.

Nå gleder hun seg over helseminister Bjarne Håkon Hanssens mange utspill om rusomsorgen den siste tiden. Blant annet tok han siste uke til orde for å gi kommunene en «nøkkelrolle» i behandlingen.

- På rett vei

- Hanssen er absolutt på rett vei. Men han trenger bistand og støtte fra fagfolk, så han ikke blir overkjørt. Det er krefter og motkrefter i denne debatten som er vanskelige å forstå, og som låser alt fast. Som engasjerte leger står vi temmelig maktesløse - og kommunene ser ut til å bry seg lite om denne diskusjonen, siden all makt ligger hos staten. Det mangler folk som har satt seg inn i fakta, sier Vivelid.

Hun mener at LAR må nedlegges og den medisinske delen av behandlingen overføres til lokale sentre underlagt kommunelegen, og med psykologer, psykiatere og sosialkuratorer tilknyttet. I de store byene kan dette skje på kort varsel, og så må det bygges ut i resten av landet.

Etterlyser nytenkning

- Det trengs drastisk nytenkning i rusomsorgen. Som leger er vi fastlåst i et system som legger opp til å behandle alle likt, i stedet for å tilpasse tilbudene til den enkelte. Det er problematisk alltid å skulle spørre LAR, vente på svar og deretter være veldig bundet av LARs vurdering, når vi som leger med enkle grep kunne bedret pasientens livssituasjon, sier Vivelid.

Hun understreker at samarbeidet med LAR i Bergen som sådan er utmerket, ut fra de gitte rammene.

Vivelid jobber på et legesenter der de fire legene har rundt 200 ruspasienter, derav ca. 75 prosent i LAR.

- Det handler om å se nyansene hos den enkelte. Det er enorme forskjeller i hva pasientene trenger av medisin og oppfølging. Slik det er i dag, skal de rusavhengige være så motiverte, så flinke og så rusfri for å komme i betraktning til behandling, at de nærmest må bevise at de ikke trenger behandlingen. Denne tankegangen er tøv. Det handler i stedet om å sette i gang medisinsk behandling og få folk ut av ruskjøret i det øyeblikk de er motivert. Så må alle de andre tiltakene komme etter.

Vivelid mener behandlingen bør være medisinsk forankret, ikke sosialt - som i dag - ettersom heroinavhengighet er en dramatisk diagnose.

- Om makten over den medisinske delen av behandlingen var lokal, ville det også være lettere for kommunene å finne sin rolle når det gjelder resten av tiltakskjeden.

- Dør i kø

Vivelid anser ventetiden som det verste med dagens ordning.

- Mange som skulle hatt hjelp, blir avvist. Andre dør mens de venter. Et annet stort problem er at pasienter blir utskrevet fra LAR dersom urinprøvene viser at de har brukt illegale stoffer i tillegg til medisinen de får hos LAR. Dette er stivbeint og skaper stor fare for overdoser.

Også rehabiliteringen har store mangler, påpeker Vivelid.

- Det er bruk for mange flere institusjonsplasser med langvarig sosialisering og skolering av unge ruspasienter, slik at de gradvis kan komme tilbake til samfunnet. Og det trengs langt større innsats i lokalsamfunnene, både når det gjelder forebygging og oppfølging, mener hun.

Skrevet av: Ole Martin Larsen