Kommunen med gullhjelm

- Hjelmen har feil fasong, og kongekrone på våpenet er heller ikke lov. Så dette kontoret inne i Oslo (Riksarkivet red.anm.) vil ikke godkjenne det, sier ordføreren. Men han håper å få på plass en godkjenning til kommunejubileet i 2010.

- Vi må gjøre noen nye fremstøt mot dette kontoret i jubileumsåret. Da har vi tenkt å få ryddet opp i både det ene og det andre.

Mangel på godkjenning gjør at Fitjar ikke kan bruke våpenet sitt på veiskilt eller flagg. Men ellers er det i hyppig bruk på brevark og lignende. Saksgangen er for øvrig at Riksarkivet gjør en tilrådning til Kommunaldepartementet som må legge saken fram for Kongen i statsråd. En kongelig resolusjon må til for å få et godkjent kommunevåpen.

Gullhjelmen tilhørte Haakon den gode, sønn av Harald Hårfagre. Haakon ble dødelig såret i slaget i Fitjar i 961. Det var Eriksønnene, altså sønnene til Erik blodøks, som kom fra Danmark for å styrte sin onkel.

- Det ble et durabelig slag. Haakon vant, men fikk en pil i armen og døde i en båt på vei nordover. Han ble gravlagt på Seim på bergenskanten, forteller Rydland som kan sin Snorre. På tusenårsdagen for slaget ble det reist en statue av Haakon på Fitjar, også har de naturligvis et spel som heter «Kongen med gullhjelmen».

Det nære øyriket

Slagordet til Fitjar er «Det nære øyriket». Det står på nettsiden, men ellers er ikke kommunens kvinner og menn så veldig bevisste på å bruke det.

- Vi fikk det for 10-12 år siden. Da var det jo på moten å få seg slike slagord, smiler ordføreren. Fitjar har 350 øyer og skjær, og slagordet skal si noe om at her kan alle komme å kose seg i skjærgården.

- Fitjar er flott for båtturister, kajakkpadlere og folk som liker å fiske. Derfor «Det nære øyriket», sier ordfører Rydland.