Kommunal styring kan gi lavere sosialhjelpsatser

Ved å gå gjennom sosiale data fra alle norske kommuner fra 1995 til 2004, har Hernes Fiva funnet at forskjeller i sosialhjelpsatsene gjør at sosialklienter flytter mellom kommunene. Klientene flytter fra kommuner med lavere satser til kommuner med høyere satser. Og flyttingen av sosialklienter fra kommuner med lavere satser gjør at kommuner vegrer seg mot å øke satsene.

- Denne frykten for å virke som velferdsmagneter, er også med på å forklare at det reelt sett ikke har vært noen gjennomsnittlig økning i sosialhjelpssatsene fra 1995 til 2004, sier Hernes Fiva til NTB.

- Jeg fant en betydelig variasjon i de politisk vedtatte sosialhjelpsatsene, de spente i 2004 fra 3.000 til 6.120 kroner i måneden, sier Fiva Hernes.

Faktiske behov

Men han fant også at den variasjonen i kommunene mellom de faktisk utbetalte satsene ikke var så stor som mellom de lokalpolitisk vedtatte satsene. Det skyldes at administrasjonen i kommunene i en viss grad ser bort fra de lokalpolitisk vedtatte satsene og i større utstrekning lar klientenes faktiske behov styre utbetalingen.

- Det varierer mellom kommunene hva sosialhjelpsatsene skal dekke. I noen kommuner skal de dekke alt mens det i andre kommuner gis tilleggsbevilgninger til transport, tannlege osv., sier Hernes Fiva.

- De faktiske utbetalingene skjer etter skjønn der lokalpolitisk gitte signaler ligger til grunn for skjønnet, sier han. Og selv om det på denne måten kan skje en viss utjevning i de faktiske satsene, så finner man den samme variasjonen mellom de faktiske utbetalte satsene som mellom de lokalpolitisk vedtatte satsene, påpeker Hernes Fiva.

Finnøy i Rogaland

Et eksempel på hvordan ulike sosialhjelpsatser skaper flytting, er Finnøy i Rogaland som i en periode hadde 5.948 kroner i månedlig støtte til enslige. Det var betydelig over satsene til resten av kommunene i fylket. Resultatet ble at politikerne kuttet summen til 4.140 kroner.

- Vi fant ingen grunn til at vi skulle ligge så langt over alle andre kommuner i Rogaland, har ordfører Jorunn Strand Vestbø forklart til Aftenposten.

Ifølge rådmann Magne Kongsvik kom det «to til fem velferdsflyktninger» til kommunen i en bestemt periode. Det førte til at sosialbudsjettet i kommunen sprakk. De årlige sosialutgiftene i den lille kommunen økte fra 700 000 til 1,1 million kroner.

- Det er forholdsvis moderate flyttestrømmer som skapes av disse forholdene, men sosialklienter har også andre motiver for å flytte - som slekt og familie, sier Hernes Fiva.

Statlig styring?

Tema for doktorgradsavhandlingen hans er hvordan desentralisering av offentlige beslutninger skaper konkurranse mellom kommunale myndigheter.

Det er de kommunale myndighetene som har ansvaret for sosialhjelpen i Norge Dette innebærer at de har grunnlag for å opptre strategisk når de fastsetter nivået på sosialhjelpssatsene, er altså konklusjonen til Hernes Fiva.

- Denne utviklingen er et godt argument for at staten bør overta styringen av sosialhjelpen, sier Hernes Fiva til NTB.