Kjendisfaktor og eiendomsskatt avgjør i Oslo

Men ingen målinger tyder på noe politisk regimeskifte i hovedstaden. Sympatibølgen som har skjøvet Ap fram på riksmålingene, har ikke samme effekt på lokalplanet, i hvert fall ikke i Oslo.

––Det skal bli vanskelig å vippe ut det sittende styret. Målingene viser solid borgerlig flertall i Oslo. Ap kan riktignok gjøre en god valgkamp og vokse fram til valgdagen, det har de gjort før. Men utgangspunktet for det Høyre-styrte byrådet er veldig gunstig, sier valgforsker Hanne Marthe Narud til NTB.

Stang-effekten

Og Stangs personlig popularitet når stadig nye høyder. På en måling fra InFact 17. august svarte nesten 58 prosent at de vil ha ham som ordfører for en ny fireårsperiode. I sjokkdagene etter 22. juli ble Fabian Stang for Oslo det Jens Stoltenberg ble for landet.

– Det var mye turbulens da Stang kom inn for fire år siden. I mediene fikk han nærmest et klovnestempel. Men han har virkelig gjort karriere i ordførerstolen, sier Narud.

Målingene viser at han har støtte langt inn i Aps og Frps rekker, til tross for at de to partiene har kjente skikkelser som Rune Gerhardsen og Carl I. Hagen som sine ordførerkandidater. Høyre har, i skiftende allianser, styrt Oslo i tre perioder sammenhengende, og normal slitasje skulle tilsi et skifte.

Arven etter Lae

Men byrådsleder Stian Berger Røsland (H) har streng kustus over byrådet, der Høyre har fem av åtte medlemmer. Han har ikke forgjengeren Erling Laes frilynte framtoning, men har forvaltet den politiske arven vel og avtvunget respekt på partikontoret. Han har et godt arbeidsforhold til KrF og Venstre, som byrådet trenger støtte fra i budsjettsaker og andre større spørsmål.

Valgforskere bemerker at mens Høyre satser maksimalt på ordfører Stang, velger Arbeiderpartiet å profilere byrådslederkandidaten Rieber-Mohn. Argumentet er at makten ligger i bystyret, og som en forlengelse av det, byrådet. Ordførerjobben er av mer seremoniell karakter, uten selvstendig politisk makt. De to konkurrerer altså ikke om samme posisjon.

– Hvem de velger å kjøre i front, har nok litt å gjøre med hvor salgbare de anses være. Sist ble jo Gerhardsen kjørt fram som byrådslederkandidat, mens han nå er noe i bakgrunnen som ordførerkandidat, sier Narud.

Skatt, gamle og skole

Rieber-Mohn garanterer at Ap ikke vil innføre eiendomsskatt i Oslo, men saken forfølger henne. De borgerlige terper på at dette er noe Ap sier av valgtaktiske grunner, og at de i sin sjel er ihuga tilhengere av skatt på bolig.

– Uavhengig av hva de borgerlige selv tror Ap vil gjøre, bruker de denne saken for å skremme velgere vekk fra Ap, sier Narud.

I 2003 gikk Ap og SV inn for boligskatt, men tapte. I 2007 lovet de ikke å innføre boligskatt, men tapte like fullt. Velgerne trodde dem øyensynlig ikke.

Av andre saker trekker Narud fram kollektivsatsing, et tema som først og fremst forbindes med Venstre og SV. Eldreomsorg er valgkampsak over hele landet og anskueliggjør den klassiske skillelinjen mellom offentlige og private aktører.

Narud tror Venstre og KrF er komfortable med den posisjonen de har i Oslo, som støttespillere for byrådet. Her holder de en armlengdes avstand til den rene Høyre-Frp-politikken, samtidig som de har innflytelse og stenger den rødgrønne opposisjonen ute.

– Disse partiene kan vokse fram mot valget, og Venstre kan gjøre mye ut av sin vippeposisjon. Blant annet kan jo partiet sette en endelig stopper for Carl I. Hagens ambisjon om å bli ordfører, slik partileder Trine Skei Grande har varslet, sier valgforskeren.

(©NTB)