Homovigsel skaper fronter i kirkevalget

– Saken er et signalspørsmål om hva slags kirke vi får framover. Skal vi ha en mer restriktiv kirke eller en bred og åpen kirke for alle, sier leder for Åpen folkekirke, Sturla Stålsett.

Åpen folkekirke heter en organisasjonen som for første gang stiller liste til kirkevalget som avholdes samme dag som kommune- og fylkestingsvalget. Listas program er å jobbe for en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering, og medlemmene er altså for at homofile får gifte seg i kirka. Leder Sturla Stålsett mener alternative lister er bra.

– Vi merker en større interesse for valget. Også et bredere utvalg av media enn den kristne presse, sier Stålsett.

Motaksjon

En motaksjon er etablert. Den heter Levende folkekirke og er et nettverk av kristne organisasjoner og enkelt personer som er imot homofil vielse i kirke, samt for en mer bibeltro tolkning av kristendommen. Disse stiller ikke egen liste, men anbefaler kandidater som står på nominasjonskomiteenes lister, og som støtter deres syn.

Kirkevalget består av to valg, et til bispedømmerådene og ett til menighetsrådene. Det er 11 bispedømmeråd, og de som sitter her utgjør kirkemøtet som er Den norske kirkes øverste organ.

I tillegg skal det velges rundt 9000 medlemmer til ca. 1300 menighetsråd. Her stilles det ingen lister, kun kandidater. Representanter fra menighetsrådene utnevnes til kirkelig fellesråd i sin kommune.

Mot vigsel

Motkandidatenes liste heter rett og slett Nominasjonskomiteens liste. En del av disse kandidatene er imot at likekjønnende par skal få gifte seg i kirka.

Åpen folkekirke stiller liste i 9 av 11 bispedømmer. I bispedømmene Stavanger og Bjørgvin stiller de ikke egen liste, men anbefaler personer på nominasjonskomiteens liste som stiller seg bak deres program.

– Vi har latt lokallagene avgjøre hvordan de vil gjøre dette. I Stavanger og Bjørgvin ønsket de ikke å stille egen liste, sier Stålsett. Ikke alle i kirken synes det er en god idé å sette ulike syn opp mot hverandre på denne måten.

Saken om likekjønnet vigsel mobiliserer sterkt. Misjonssambandet har tidligere i sommer vedtatt at de vil danne et eget trossamfunn fordi mange ikke føler seg hjemme i en kirke sammen med andre som støtter likekjønnet vigsel.

 Stålsett ser at mange homofile og de som støtter dem har meldt seg ut av kirka etter at det siste kirkemøtet ikke tok stilling til kirkelig vielse av homofile fordi motstanden var stor.

At homodebatten blir så dominerende ved dette valget, synes flere er synd. Det er mange andre saker som kirka må ta stilling til i neste fireårsperiode. Formelt har kirke og stat skilt lag, men det må avgjøres hvor de ansatte skal høre hjemme. Prestene har vært statlig ansatt. Nå skal de være ansatte i bispedømme eller hos kirkelig fellesråd, som hovedsakelig finansieres av kommunene. Andre alternativ er også mulige.

Et annet spørsmål som må utredes er hvordan biskoper skal utnevnes. Skal velges ved egne valg eller utnevnes av kirkerådet?

Kirka skal i inneværende periode fortsatt finansieres av stat og kommuner, men økonomiske prioriteringer gjøres av kirka selv, og dette er det lite fokus på i valgkampen.

Håper på 20 prosent

I 2011 var den første gangen kirkevalget og kommunevalget ble arrangert samtidig. En del endringer er kommet til ved årets valg, blant annet ordningen med alternative lister. Ved kirkevalget kan 15-åringer stemme, men du må være 18 år for å være kandidat.

 Valgoppslutningen ved bisperådsvalget var på 13 prosent i 2011, og bare 11 prosent ved menighetsrådene. Stålsett håper på 18-20 prosent denne gangen.

– Valgforskere sier det er for optimistisk, men jeg er optimist, sier Stålsett.