Nyheter
Hjelpetrengende slipper å oppgi intime detaljer
Funksjonshemmede slipper å svare på om de klarer å spise «på en kulturelt akseptabel måte» og vaske seg nedentil. Nå kjemper brukerorganisasjonene for flere endringer i det sentrale helseregistret.
«Uetisk», «krenkende» og «et overgrep». Brukere tok i bruk harde ord etter sitt første møte med det sentrale helseregisteret (IPLOS). i fjor.
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) utgir denne uken en ny veileder for registrering av data om brukere av helse- og sosialtjenester. Den er utarbeidet i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner, som i fjor erklærte full krig mot hele IPLOS-registreringen.
- Mange opplevde spørsmålene som et overgrep. Nå er en del av formuleringene endret, og det ser ikke lenger så håpløst ut, sier generalsekretær Liv Arum i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) til Kommunal Rapport.
- Men det gjenstår å se hvordan dette blir brukt i den enkelte kommune. Det er en stor utfordring å rapportere intime hjelpebehov. Spørsmålet er om brukerne får bedre tjenester som følge av dette.
Vil endre mer
I stedet for å spørre hvordan folk spiser og steller seg, skal kommunens intervjuere heretter spørre om de trenger hjelp til dette. De får heller ikke registrere flere opplysninger om brukeren, enn det som trengs for å gi dem de tjenestene de trenger.
- Nå er prosessen på beina. Men mye mer må endres hvis IPLOS skal bli et verktøy til å videreutvikle og kvalitetssikre tjenestene, sier Lars Ødegård, leder for Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).
Han krever at brukerne også blir spurt om hva salgs hjelp de trenger for å delta i samfunnslivet, ikke bare i hjemmet.
De nærmeste ukene arrangerer SHdir åtte regionale konferanser om IPLOS. Direktør Bjørn-Inge Larsen i direktoratet åpnet den første konferansen i Tromsø tirsdag, med Arum og Ødegård som sentrale aktører.
- Konferansen markerer at brukerorganisasjonene og vi nå står i fellesskap bak IPLOS, sier Larsen til Kommunal Rapport.
-Nyttig verktøy
Han innrømmer at situasjonen har vært «veldig vanskelig». For å komme i dialog, har direktoratet vist stor vilje til å imøtekomme kritikken. Likevel er det bare enkelte formuleringer i veilederen som er endret, ifølge Larsen.
- Direktoratet pålegger ellers kommunene å sørge for brukermedvirkning. Hvordan kan dere selv ha glemt dette?
- Vi hadde ikke glemt det. Men i ettertid ser vi at vi hadde behov for tettere dialog enn det vi la opp til. Det ga grunnlag for kritikk og stor uro om IPLOS.
- Hvordan skal dere sikre at kommunene bruker IPLOS uten nye krenkelser?
- Vi tror konferansene vil bidra til å øke forståelsen for dette. Når vi legger stor vekt på brukerne, tror jeg også kommunene vil forsikre seg om å gjøre dette på riktig måte.
IPLOS er godt mottatt i kommunene, ifølge Larsen.
- Tilbakemeldingene viser at de ser dette som et godt verktøy for å planlegge tjenestene bedre og for å øke rettssikkerheten til brukerne.