Helsereform presser fram sammenslåing

For første gang er ordførere og rådmenn blitt spurt direkte om de mener det er nødvendig for deres kommune å slå seg sammen med andre for å løse de nye oppgavene i samhandlingsreformen.

I undersøkelsen, som Kommunal Rapport gjennomførte i april, svarer hver fjerde rådmann og hver femte ordfører at de i stor eller svært stor grad ser behov for dette.

Da tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) lanserte ideen om en samhandlingsreform, tok han til orde for «helsekommuner» på minst 10.000 innbyggere. Men begrepet ble lagt bort i regjeringssamarbeidet med Senterpartiet. Det offisielle budskapet var at reformen kunne gjennomføres uten sammenslåinger.

– Gledelig

Flere Ap-politikere har likevel fastholdt at det er positivt om reformen fører til flere kommunesammenslåinger. Helsepolitisk talsmann Tore Hagebakken har vært blant de fremste av disse. Han synes tallene i undersøkelsen er gledelige.

– At så mange ser behov for sammenslåing, synes jeg er veldig positivt. Reformen er helt avhengig av at de fleste kommunene samhandler med gode naboer. Den er ikke avhengig av sammenslåing, men jeg synes det er bra at den inspirerer til det, sier Hagebakken.

Han ser fram til at kommunetoppene setter i gang gode prosesser som kan munne ut i frivillige sammenslåinger.

– Vi må sørge for kraftige stimuleringsordninger, slik at det lønner seg å slå seg sammen. Jeg synes det haster med å få på plass dette, fortsetter han.

Også Høyres Bent Høie, leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, er glad mange ser behov for å endre kommunegrensene som følge av reformen.

– Å nå målene i samhandlingsreformen er ikke mulig med den strukturen vi har i dag. Interkommunalt samarbeid går bra så lenge det er snakk om tekniske oppgaver. Men når oppgavene handler om velferd, blir det interkommunale samarbeidet et demokratisk problem, sier han.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) tror ikke samhandlingsreformen fremmer sammenslåinger.

– Reformen fremmer samarbeid. Om det i neste omgang vil føre til sammenslåing, er ikke gitt. Det er opp til kommunestyrene, sier hun.

Departementet har ingen planer om å innføre nye gulrøtter for å stimulere flere til å slå seg sammen.

– Må handle regionalt

Mandal-rådmann Knut Sæther er én av dem som har svart på Kommunal Rapports undersøkelse. Han mener behovet for kommunesammenslåing er stort som følge av reformen.

– Skal vi få til en vellykket gjennomføring, krever det regional handling. Det er vanskelig å få til med dagens kommunestruktur. Det gjelder også for Mandal, som nesten er dobbelt så stor som de fire andre kommunene i Lindesnesregionen til sammen, sier Sæther.

Men for Mandal som de fleste andre, er det interkommunalt samarbeid som synes mest aktuelt i første omgang.

Tre firedeler av kommunetoppene ser i stor eller svært stor grad behov for å samarbeide med andre kommuner for å møte samhandlingsreformen. Bare 3 prosent ser lite eller ikke noe behov for samarbeid.

Generelt er ordførerne er mer positive til interkommunalt samarbeid enn rådmennene. Åtte av ti ordførere og sju av ti rådmenn ser et stort/svært stort behov for interkommunalt samarbeid.

De som vil møte reformen alene, er stort sett hjemmehørende i storebykommuner, som Alta, Bodø og Stavanger, eller små øykommuner, som Værøy og Røst.

– To er for lite

Flesberg og Rollag i Buskerud har så smått startet en prosess som kan ende i sammenslåing. Men det skjer ikke tidsnok til reformstarten i 2012. Og selv etter en sammenslåing vil de være altfor små for reformens oppgaver, mener Flesberg-ordfører Thomas Fosen (H).

– Vi er helt avhengig av å samarbeide med Kongsberg og de tre andre kommunene i Numedal for å få dette til. Sammen har vi nærmere 35.000 innbyggere, og da begynner vi å bli passe store for reformen, sier Fosen.

Han forteller at Kongsberg har dratt i gang en prosess med tanke på et interkommunalt samarbeid om reformen.

– Interkommunalt selskap er én mulighet. Men prosessen har bare så vidt startet. Vi er litt sent ute, fastslår Fosen.

Fordelt på partifarge, er det KrF-ordførerne som framstår som mest sammenslåingsivrige i Kommunal Rapports undersøkelse. Også blant Høyre-ordførerne er det stor stemning for dette, mens ordførere fra Ap og Sp ser langt mindre behov for sammenslåing.

KS-leder Halvdan Skard er ikke overrasket over at de fleste kommunetoppene mener reformen krever sammenslåing eller samarbeid.

– Det er helt åpenbart at mange ser behov for å samarbeide utover egen kommunegrense. De regner nok med at de må samarbeide for å få til et godt nok tilbud, særlig når det gjelder døgnåpen øyeblikkelig hjelp, sier Skard.