Halvparten mangler tilbud til demente

- Vi trenger en stor satsing for å få til et bedre tilbud for mennesker med demens, sier avdelingsdirektør Kristin Mehre i Helsedirektoratet til Kommunal Rapport.

Alle kommuner har plikt til å gi et dagtilbud til hjemmeboende demente, sa daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap), da hun la fram Demensplan 2015 i oktober 2007.

Men bare rundt 30 prosent av kommunene har et dagsentertilbud spesielt tilrettelagt for demente. Halvparten av landets rundt 70.000 personer med demens, bor hjemme. Bare sju prosent av disse har et tilrettelagt dagtilbud, det vil si i små enheter og lett gjenkjennelige omgivelser.

Det viser en ny kartlegging Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) har gjort på oppdrag for Helsedirektoratet.

- Rapporten viser store mangler i tjenestetilbudene til personer med demens. Det vil derfor bli et omfattende arbeid å nå målene i Demensplan 2015, som sier at alle kommuner skal tilby gode og tilrettelagte tilbud til personer med demens, sier Mehre.

Demensplan 2015 er en delplan til stortingsmeldingen Omsorgsplan 2015, som regjeringen la fram i 2007. Dette er en 10-årig handlingsplan for å styrke tilbudet til denne store og voksende pasientgruppen.

Dobbelt så mange

Innen 2040 regner man med at antallet personer med demens vil dobles. Derfor haster det med å bygge ut eldreomsorgen generelt og demensomsorgen spesielt.

Mer enn halvparten av kommunene mangler tilbud til demente hjemmeboende og deres pårørende, viser den nye rapporten Kommunal Rapport har fått tilgang til.

Kartleggingen bygger på tre tidligere kartlegginger fra de siste ti årene. Den viser at det i 2007 var 211 kommuner som hadde tilrettelagte tilbud for personer med demens. Dette er bare en liten økning fra 1997. 220 kommuner hadde ikke noe slikt tilbud.

Ifølge Mehre er mye derimot igangsatt i 2008 og 2009.

- Heldigvis har vi de siste par årene fått mange gode tilbakemeldinger om at kommunene jobber aktivt for å øke kapasiteten, sier Mehre, som likevel mener det er langt igjen.

Best i Buskerud

Rapporten viser at det er de største kommunene som oftest har tilbud tilrettelagt for demente. I tillegg er det store fylkesvise forskjeller. I Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane er det rundt 70 prosent av kommunene som mangler viktige tilbud til demente. I Buskerud og Hordaland er det nærmere 80 prosent av kommunene som har det.

Kartleggingen viser også at kun 25 prosent av kommunene har et organisert tilbud om utredning og diagnostikk. Tidlig diagnostisering er viktig for å kunne gi pasientene riktig tilbud, og for å kunne forlenge den gode tiden av sykdomsforløpet. Det er stort sett kommuner med over 25.000 innbyggere som har denne tjenesten.

Avlastning og korttidsplass blir stort sett gitt i skjermet enhet i sykehjem. Noen får avlastning i eget hjem eller i ordinær sykehjemsavdeling. Støttekontakt brukes lite til demente. Frivillige er også lite involvert i demensomsorgen. Kun sju prosent av kommunene samarbeider med frivillige om avlastning.

Skoler for pårørende

Det er krevende å være pårørende til en person med demens. Derfor oppfordres kommunene til å starte pårørendeskoler. På disse kursene får pårørende informasjon om sykdommen og hvilke hjelpetiltak som finnes. Men kun 15 prosent av kommunene har pårørendeskoler.

I løpet av mai sender Helsedirektoratet rapporten ut til alle landets kommuner og fylkesmenn. Kommunene har hovedansvaret for demensomsorgen. Men også statlige myndigheter, fylkesmennene og spesialisthelsetjenestene bidra aktivt, påpeker direktoratets avdelingsdirektør Kristin Mehre.