Gondolbanen på Voss åpnet sommeren 2019. Nå slår Høyesterett at grunneierne også har eiendomsrett til lufta rett over egen bolig.

Gondolbanen på Voss åpnet sommeren 2019. Nå slår Høyesterett at grunneierne også har eiendomsrett til lufta rett over egen bolig.

Foto: Marit Hommedal / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Grunneiere på Voss vant i Høyesterett – eier lufta over bolighusene

Lufta er ikke for alle – i hvert fall ikke lufta rett over en bolig. Huseiere har krav på erstatning når eiendomsretten over lufta krenkes, ifølge Høyesterett.

Byggingen av den nye gondolbanen på Vossevangen krenker grunneiernes eiendomsrett og de har krav på erstatning, fastslår Høyesterett i en fersk dom onsdag. 

Sakens hovedtema var om grunneiere kan kreve eiendomsrett over lufta og i så fall hvor høyt opp eiendomsretten strekker seg.

Kan kreve erstatning

Da Voss Gondol for tre år siden startet driften av den nye, helårlige gondolbanen opp til toppen av fjellet Hanguren på Vossevangen, fikk en rekke boligeiere gondoltrafikken rett over hustakene sine. På det mest hektiske kan en gondol passere hvert 42. sekund, følge dommen fra Gulating lagmannsrett. 

På det laveste er det snaut elleve meter fra gondolgulvet til takmønet.

Saken har versert i rettssystemet siden 2017. Grunneierne har vunnet fram i både tingretten og lagmannsretten. Nå har de også fått Høyesterett godkjentstempel på sine anførsler og krav om erstatning som følge av ulempe og verdiforringelse på eiendommene sine.

Nei til permanente innretninger

– Gondolbanen slik den er bygget, er en varig og permanent plassert infrastrukturløsning av stort fysisk omfang som på det hyppigste og i lav høyde passerer hvert 42. sekund over de eiendommer og bolighus som er berørt av skjønnet, skriver lagmannsretten i sitt overskjønn.

Høyesterett har kommet til at eiendomsretten oppover ikke er ubegrenset, men at den strekker seg så langt opp som grunneieren har en berettiget og saklig interesse i å nekte aktivitet eller tiltak.

– I praksis innebærer dette at det ikke kan plasseres permanente innretninger innenfor dette området, uten at det foreligger vedtak om ekspropriasjon eller er inngått avtale med grunneieren, konkluderer Høyesterett.

(©NTB)