Gjerdrumutvalgets utvalgets leder Inge Ryan overleverte mandag utvalgets utredning om forebygging av kvikkleireskred til olje- og energiminister Terje Aasland og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBGjerdrumutvalget mener risikoen for skred i Norge er uakseptabelt høy
Gjerdrumutvalget mener det ikke er mulig å eliminere all fare for kvikkleireskred, men at risikoen for skred nå er større enn det som kan aksepteres.
– All fare for kvikkleireskred kan ikke elimineres, og det er derfor et spørsmål om hvilket risikonivå samfunnet er villig til å akseptere når det gjelder slike skred, heter det i rapporten.
Den første delrapporten ble lagt fram i september 2021 og tok for seg årsakene til skredet som kostet ti mennesker livet i Gjerdrum i 2020.
Mandag la utvalget, ved leder Inge Ryan, fram den andre delrapporten som beskriver hvordan kvikkleirerisiko kan håndteres bedre.
- Les også: Skyld og ansvar i Gjerdrum
Nasjonal handlingsplan
Flertallet i utvalget mener Norge bør ha en nullvisjon for dødsfall i kvikkleireskred. For å nå det målet anbefaler de en nasjonal handlingsplan.
Hovedkonklusjonene er å tydeliggjøre aktørenes ansvar, kartlegge kjente kvikkleiresoner og sikre eksisterende bebyggelse. I tillegg må det sørges for at ny utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet. Erosjon og andre terrengendringer må overvåkes, og alle aktører med ansvar for forebygging må kjenne til faren for kvikkleireskred.
Ny lov
Utvalget mener at det i dag er for dårlig oversikt over risikoen for kvikkleireskred i Norge.
Utvalget anbefaler en ny naturskadesikringslov for å tydeliggjøre ansvaret.
– For å redusere denne risikoen er det grunnleggende at aktørene kjenner sitt ansvar, står det i rapporten.
Det innebærer blant annet en egen plikt for grunneier til å varsle kommunen dersom det kan være fare for naturskade på eiendommen.
I den første delrapporten ble det slått fast at skredet i Gjerdrum skyldtes erosjon i Tistilbekken, nederst i Nystulia. I februar i år siktet politiet Gjerdrum kommune for manglende oppfølging av varsler i forkant av skredet.
Primært mener utvalget at det er staten som har ansvaret for å sikre der det er «overhengende fare for naturskade.»
– Utvalget foreslår å lovfeste at staten skal bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til naturfare ved å bistå kommunen gjennom rådgivning, overvåking og kartlegging, skriver de.
Avgjørende å sikre
I tillegg anbefaler de å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til 1,5 milliarder kroner for å få på plass flere sikringstiltak. Nå får NVE 300 millioner kroner i året.
– Dette er avgjørende for at man skal kunne forebygge kvikkleireskred, mener Gjerdrum-utvalget.
Anslag gjort av NVE i 2021 viser at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre all bebyggelse mot flom og skred i Norge. For kvikkleireskred er summen anslått å være 7 milliarder til 22 milliarder kroner.
– Lærdommen fra Gjerdrum-skredet viser at skred kan krysse faresonegrenser, og at vurdering av skredsikkerhet ikke må begrenses av planområdet, men dekke skred som gjennom sine potensielle løsne- og utløpsområder kan ramme tiltaket, skriver utvalget i rapporten.
Skal vurderes
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier staten skal gå grundig inn i rapporten og se nøye på forslagene.
– Vi må gjøre alt det vi kan for at det ikke skal skje igjen. Utredningen gir oss et svært godt grunnlag når vi nå skal jobbe videre med for å forebygge skadelige naturfarer i landet vårt, sier Aasland.
– Folk skal føle seg trygge i egne hjem, legger han til.
Gjerdrum-utvalgets forslag til nasjonal handlingsplan mot nye kvikkleireskred
Gjerdrumutvalget mener det må jobbes systematisk med å identifisere hvor risikoen for nye kvikkleireskred er størst, og hvilke tiltak som gir best effekt i forhold til innsatsen. Utvalget anbefaler en nasjonal handlingsplan for å forhindre nye skred.
Forslaget til handlingsplanen inneholder blant annet følgende punkter:
- Ansvar: Aktørenes ansvar skal bli tydeligere.
- Kartlegging: Kart og datagrunnlag skal forbedres. Sikkerhetsnivået i kjente kvikkleiresoner skal bli avklart.
- Fysisk sikring av eksisterende bebyggelse: Bevilgningen til sikringstiltak skal økes kraftig. Nødvendig vedlikehold skal bli ivaretatt.
- Ny utbygging: Det skal sikres at utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet, både i planfase og anleggsfase, samt at sikkerheten opprettholdes over tid.
- Overvåking av erosjon og andre terrengendringer: Endringer som følge av erosjon eller uheldige inngrep skal identifiseres som grunnlag for oppfølging i form av detaljkartlegging og sikring.
- Kunnskap og kompetanse: Alle aktører med ansvar for forebygging skal ha nødvendig kjennskap til faren for kvikkleireskred. Kunnskapsgrunnlaget for forebygging av kvikkleireskred skal forbedres, inkludert læring av hendelser.