Gjerdrumutvalget mener at kunnskap om erosjon og fare for skred burde ha ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet. Det ville redusert risikoen for et kvikkleireskred, heter det i rapporten.

Gjerdrumutvalget mener at kunnskap om erosjon og fare for skred burde ha ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet. Det ville redusert risikoen for et kvikkleireskred, heter det i rapporten.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Erosjon i Tistilbekken og endring i bekkeløpet var hovedårsaken til Gjerdrumskredet

Endring i bekkeløpet og erosjon i Tistilbekken var hovedårsaken til leirskredet i Gjerdrum, mener Gjerdrumutvalget. Hvem som hadde ansvaret, er ikke klart.

Saken oppdateres.

Utvalget anser den våte og uvanlig mildehøsten 2020 som den utløsende faktoren for skredet. Mye og langvarig nedbør ga høyt poretrykk i leira nede i østskråningen til Tistilbekken. Høy vannføring i bekken kan ha medført mer erosjon rett før skredet, og ført til ytterligere forverring avstabiliteten i skråningsfoten.

Gjerdrumutvalget har hatt i oppgave å finne årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum og vurdere tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i hele landet.

Utvalget mener at kvikkleireskredet natt til 30. desember 2020 startet i ravinen vest for Holmen og deretter forplantet seg bakover og sideveis. Skredet forplantet seg ganske raskt videre mot nord og inn i byggefeltet Nystulia.

Utvalget mener at kunnskap om erosjon og fare for skred burde ha ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet. Det ville redusert risikoen for et kvikkleireskred, heter det i rapporten.

Ikke konkludert om ansvar

Gjerdrumutvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken, og i så fall hvem det var.

Utvalget mener det er et viktig spørsmål, som må avklares nærmere, skriver de i delrapporten som ble levert onsdag.

Utvalget mener imidlertid at det bør iverksettes erosjonssikring der man oppdager pågående erosjon i områder med dårlig stabilitet, nær bebyggelse og infrastruktur.

Utvalgsleder Ryan har tidligere presisert at de ikke har mandat til å fordele skyld eller erstatningsansvar.

– Det er likevel ikke åpenbart hvem som skal ha ansvaret for at det blir gjort, og hvem som skal bære kostnadene. Det er heller ikke åpenbart hvordan man tidsnok skal oppdage hvor det er størst behov for slik erosjonssikring. Utvalget vil komme tilbake til disse spørsmålene i NOU-en, skriver utvalget.

Ryan mener skredet i kommunen i desember i fjor kunne vært unngått med grundige forundersøkelser.

– Hvis man hadde visst at det kunne blitt en katastrofe, og gjennomført de tiltakene som vi ved en grundig gjennomgang har funnet ut av, med steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det ha vært unngått, svarte Ryan på en pressekonferanse onsdag.

Han presiserte at det måtte vært gjort grundige undersøkelser i forkant for å innføre de nødvendige sikringstiltakene.

Nedbør påvirket

Det var flere ting som la til rette for skredet. Blant annet dårlig stabilitet i skråningen og mye nedbør høsten 2020.

Ifølge en rapport om de hydrometeorologiske forholdene i forkant av skredet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som utvalget har fått, viser at høsten 2020 var den våteste i området siden høsten 2000. Samtidig var desember uvanlig mild, og ifølge NVEs modellberegninger var det opp mot full vannmetning i grunnen i dagene før skredet gikk.

Når skredet skjedde i år 2020 og ikke i år 2000, skyldes dette erosjon siden år 2000.

Ikke behov for regelendringer

Utvalget konkluderer i sin delrapport med at det ikke er noe umiddelbart behov for å endre på regler knyttet til geotekniske utredninger.

Bakgrunnen for dette er at en utbygging i det aktuelle byggefeltet i dag ville utløst sikringstiltak, ettersom reglene er blitt endret siden det ble etablert på 2000-tallet. NVE publiserte en ny kvikkleireveileder så sent som i 2020.

Generelt kommer utvalget ikke med noen konkrete tiltak i delrapporten.

– Utvalget vil komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å forbedre dagens kvikkleireveileder i utredningen som skal leveres i begynnelsen av 2022, står det i delrapporten.

Utvalget skriver videre at det ikke er ny kunnskap at skred kan spre seg sideveis, men Gjerdrumraset gir en påminnelse om å ta hensyn til dette.

Til sist mener utvalget at erosjonssikring bør iverksettes der man oppdager pågående erosjon i områder med dårlig stabilitet, nær bebyggelse og infrastruktur.

Utvalget kommer ikke inn på detaljer som hvem som har ansvar og skal bære kostnadene, eller hvordan man tidsnok skal oppdage at dette behovet finnes.

Bru: Vi må lære

Olje- og energiminister Tina Bru sier man må lære av hva som skjedde da skredet i Gjerdrum gikk i desember i fjor. – Vi må sørge for at dette ikke skjer igjen, sa Bru da hun fikk overlevert rapporten onsdag.

– Når det skjer slike tragedier, må vi sørge for at vi lærer av det som har skjedd og sørge for at det ikke skjer igjen. Derfor setter jeg stor pris på å motta denne rapporten fra Gjerdrum-utvalget, sa Bru.

– Så kjennes det godt at vi endelig har fått svar på mange av de spørsmålene vi har hatt siden skredet skjedde i desember. Samtidig ser vi at det ikke er ett enkelt svar på hva som forårsaket skredet. Rapporten tar for seg svært komplekse problemstillinger.

– Vi må bruke tid på å gå grundig gjennom rapporten, sa Bru.

NVE: Grundig rapport

Rapporten fra Gjerdrumutvalget er solid og grundig, konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Utvalget har gjort et solid og grundig arbeid, og vi skal nå bruke tid på å sette oss inn i detaljene i rapporten, sier direktør Brigt Samdal i skred- og vassdragsavdelingen.

Granskerne i Gjerdrum-utvalget har konkludert med at manglende sikring av Tistilbekken, som går nedenfor skråningen der skredet startet, var hovedårsaken til leirskredet, der ti personer omkom.

NVE er nå godt i gang med å bistå Gjerdrum kommune med å sikre området, opplyser direktoratet. ​

KS: Kommuner må lære

Direktør for samfunn, velferd og demokrati, Helge Eide, i kommuneorganisasjonen KS sier til NTB at det ikke er naturlig at de kommenterer det som står i rapporten.

Det han imidlertid kan si, er at det blir viktig å lære av den.

– Kommuner har en svært sentral rolle i å forebygge og håndtere kriser, naturkatastrofer og helsehendelser i Norge, sier Eide.

– Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget løfter flom- og skredsikring ved å sørge for tilstrekkelig økonomi til å bygge kapasitet og kompetanse for klimatilpasning, og samtidig vedvarende finansiering for både reparasjon og forebyggende tiltak mot flom og skred, legger han til.

Gjerdrumraset

* Natt til onsdag 30. desember 2020 raste et område på 300 ganger 700 meter ut i Ask i Gjerdrum.

* 14 bygninger med 31 boenheter forsvant i skredet, og enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

* En omfattende redningsaksjon ble satt i gang etter skredet. 13 personer ble reddet opp av rasgropen i løpet av de første timene.

* Ti personer mistet livet. Flere av dem var savnet over lengre tid før de ble funnet omkommet. Den siste omkomne ble funnet 25. mars.

* Ti personer ble skadd, en av dem ble betegnet som alvorlig skadd.

* Over tusen personer ble evakuert fra hjemmene sine i etterkant av ulykken, og flere av dem har ennå ikke flyttet tilbake.

* Et ekspertutvalg som skulle granske ulykken ble i etterkant satt ned av regjeringen. Utvalget legger fram en offentlig utredning innen utgangen av januar neste år og leverte sin første delrapport onsdag.

* Utvalget ledes av Inge Ryan. Øvrige medlemmer er senioringeniør Hanne Bratlie Ottesen i Vegdirektoratet, professor i geoteknikk ved NTNU Steinar Nordal, forsker og samfunnsøkonom Annegrete Bruvoll i Menon Economics, assisterende statsforvalter Gunnar O. Hæreid i Vestland, forsker Inger-Lise Solberg ved NGU, fagsjef for beredskap Ketil Matvik Foldal i Lillestrøm kommune og professor Tone Merete Muthanna ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

(©NTB)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.