Gir tapt for Fylkesmannen - anbefaler rettssak

“Saken har nå kommet inn i en fase der det er opp til klagerne å vurdere hva som videre skal gjøres. Ombudsmannens uttalelser er som kjent kun veiledende”, skriver sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i et brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 6. mars.

Her avslutter han saken om reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka i Trondheim. Dette til tross for at Sivilombudsmannen (SOM) fortsatt mener det er grunn til å stille spørsmål ved om den innebærer usaklig forskjellsbehandling av grunneiere, slik han konkluderte i 2012, på grunnlag av klager fra grunneiere.

Siden har Fylkesmannen foretatt ny befaring, gjennomgått alle eiendommer og dokumenter på nytt, og svart på nye spørsmål fra SOM i flere runder. Men Fylkesmannen finner fortsatt ingen grunn til å “gripe inn i kommunens frie skjønn” og oppheve planen. SOM mener fortsatt at flere spørsmål står ubesvarte, men har kommet til at disse best kan besvares av domstolene.

“Spørsmålene gjelder dels om utvelgelsen har vært begrunnet i saklige, arealplanfaglige hensyn og om de anførte hensynene kan forsvare den forskjellsbehandlingen som ble gjort, dels det faktiske grunnlaget for utvelgelsen”, skriver Falkanger.

Mangelfulle arkiver

Han tror ikke det er mulig å finne svarene i forvaltningens dokumenter, blant annet fordi Trondheim kommunens arkiver har vist seg mangelfulle.

“Manglene har ikke bare hindret ombudsmannens undersøkelse av saken, men også gjort det vanskelig for klagerne å dokumentere den uformelle kontakten som de hevder å ha hatt med kommunen”, heter det.

Det vises til at flere grunneiere skal ha spurt om å få iverksette tiltak på sine eiendommer, men fått nei, samtidig som kommunen så gjennom fingrene med at andre bygde ulovlig.

Reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka i Trondheim skulle rydde opp i ulovlige bygge- og boforhold, begrense videre utbygging og tilrettelegge for friluftslivet i deler av Bymarka. De fleste bebygde eiendommene fikk boligstatus, også om hus og hytter var oppført i strid med byggeforbudet. Samtidig har eiendommer uten bebyggelse, eller med forfalne bygninger, blitt «bortregulert» til friluftsformål uten erstatning.

- Straffer de lovlydige

- Reguleringsplanen belønner de som har brutt lovverket og straffer de som har forholdt seg til det, sier nestleder Stig Ellefsen i Lian huseierforening til Kommunal-Rapport.no.

Foreningen representerer vel hundre grunneiere og hadde tirsdag møte med advokater for å vurdere et søksmål mot kommune eller fylkesmann. Ifølge Ellefsen har de fått muntlig beskjed om at de kan søke SOM om å få dekket sine saksomkostninger.

- Sannsynligvis blir det rettssak. Blir dette stående, gir det perspektiver utover den lille andedammen på Lian. Da blir det fritt fram for kommuner og fylkesmenn å båndlegge folks eiendommer uten å betale for det. Da blir det dårlig med rettssikkerhet for den enkelte, sier Ellefsen.

Han mener deres eiendomsrett er beskyttet både i Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og at myndighetene må betale erstatning for å båndlegge den. Ellefsen er overrasket over at det ikke holder med uttalelser fra Sivilombudsmannen.

- Uten virkemidler

- At Fylkesmannen nekter å følge Sivilombudsmannens anvisning, må være noe helt nytt. Det hjelper ikke med en sivilombudsmann som ikke har virkemidler.

Daværende sivilombudsmann Arne Fliflet uttalte til Kommunal-Rapport.no i 2013 at han forventet at Fylkesmannen tok hans kritikk av planen på alvor. Da hadde fagsjef Trond Flydal hos Fylkesmannen like før uttalt at “Mens vi har befart hver eiendom, har Sivilombudsmannen sittet i Oslo og sett på kart”. Ifølge Flydal hadde ombudsmannen “kanskje gått litt langt inn i det frie reguleringsskjønnet til kommunen i denne saken”.