Funksjonshemmede vil ha rett til å velge hjelpere

– Personer som trenger assistanse skal selv få bestemme hva slags hjelp som trengs, hvem som skal hjelpe og når hjelpen skal gis. Vi har ventet lenge på en slik rettighet og utålmodigheten er stor, sier forbundsleder Arne Lein i Handikapforbundet til NTB.

Kravet om å rettighetsfeste ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er blitt stilt til ulike regjeringer gjennom mer enn 20 år. Bondevik II-regjeringen foreslo rettighetsfesting i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, men forslaget ble lagt i skuffen av de rødgrønne.

I begge Soria Moria-erklæringene har regjeringen lovet å styrke og forbedre ordningen, og i 2007 ble det sendt ut et høringsforslag der det tas til orde for en rettighetsfesting av BPA.

– Kan rette opp

De funksjonshemmedes interesseorganisasjoner mener regjeringen svikter om ikke rettighetsfesting av BPA blir del av den nye helse- og omsorgsloven som skal legges fram for Stortinget i løpet av våren.

– I høringsutkastet til den nye loven legges det verken opp til rettighetsfesting eller forbedring av dagens ordning. Men regjeringen kan rette opp inntrykket ved å sørge for at dette kommer inn i det endelige lovutkastet, sier Lein.

Handikapforbundet er blant initiativtakerne til en underskriftskampanje som har samlet over 4.000 underskrifter fra funksjonshemmede som krever lovfesting av BPA-ordningen. Kravene blir overlevert helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) under en markering i regjeringskvartalet fredag.

I dag er det kommunene som i henhold til sosialtjenesteloven regulerer omfanget av BPA, noe som fører til store lokale variasjoner i innhold og utgifter for den enkelte.

– Praksisen er svært ulik, både når det gjelder hvem som innvilges BPA og i hvilken grad kommunen bestemmer hva slags hjelp som skal tilbys. I dagens system er assistansen kommunestyrt, ikke brukerstyrt, sier Lein.

SV-press

Behovet for assistanse og hva slags hjelp som trengs varierer fra person til person. Det er anslått at om lag 2.200 personer mottar brukerstyrt assistanse i dag. I gjennomsnitt får den enkelte hjelp i rundt 33 timer i uka.

– Det er grunn til å tro at langt flere hadde benyttet seg av ordningen om den var rettighetsfestet. Hvor mange er vanskelig å si, men at antallet vil dobles er rimelig å anslå, sier Lein.

Da utkastet til ny nasjonal helse- og omsorgslov ble sendt på høring i fjor høst, slo SV fast at partiet ville jobbe hardt innad i regjeringen for å få BPA-ordningen rettighetsfestet.

– Det er viktig at funksjonshemmede får samme rett til å bestemme over sitt eget liv som friske. De bør få bestemme når de vil ha hjelp og ikke få det pådyttet når det passer kommunen. Derfor er det viktig med aktive deltakere for å skape et politisk trykk for å få en bedre BPA på plass, sa SVs sosialpolitiske talskvinne Karin Andersen til NTB i oktober.

En av begrunnelsene mot å hjemle BPA i lov er at det vil kunne bli dyrere for det offentlige enn bare å ha en kommunal plikt til assistanse.

(©NTB)