Frykter Hanssen-tvang

I april skal helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) legge fram en stor helsereform der kommunene vil spille en nøkkelrolle.

Hovedtanken er at kommunene skal få et mye større ansvar for både å behandle og forebygge sykdom, blant annet gjennom desentraliserte og spesialiserte team innen for eksempel rus, psykiatri og diabetes. For å få dette til, har Hanssen varslet at han vil lage distriktsmedisinske sentre. Han har antydet at størrelsen på helsekommunene bør være minimum 10.000-15.000 innbyggere.

- Klare seg selv

Marit Botnen, som har vært omsorgssjef i Ulstein siden 1992, sitter i utvalget som statsråden har nedsatt for å gi innspill til reformen. Hun mener det er viktig at kommunene får bestemme selv om de skal samarbeide med andre om reformen eller ikke.

- Det er veldig viktig at kommunene ikke blir tvunget til å samarbeide i store helsekommuner, men at samarbeidet er frivillig. Kommunene vil miste fokuset på oppgavene og heller diskutere størrelse hvis det blir tvang, sier Botnen.

- Har du inntrykk av at kommunene er positive til reformen?

- Jeg har truffet mange politikere og rådmenn som synes det er positivt med flere oppgaver. De har store forventninger til reformen. Noen mener det er viktig at man tenker større kommuner, men mange tenker at man kan klare seg selv med mer ressurser, sier Botnen.

20 milliarder kroner

Hanssen har antydet at kommunene vil komme til å få ansvar for mellom 10 og 20 prosent av det sykehusbehandlingen koster. Det kan innebære en overføring fra dagens helsebudsjett til kommunene på opp til 20 milliarder kroner.

KS-direktør Bjørn Gudbjørgsrud tør ikke tro at pengene kommer før han ser dem.

- Vi har ikke bare gode erfaringer på dette området, sier han.

Samtidig mener han at en dansk modell, der kommunen har ansvar for 10 prosent av utgiftene for innbyggere som får behandling av spesialisthelsetjeneste, er en god idé.

- Det kan være en hensiktsmessig vei å gå. Men det forutsetter at kommunene får innflytelse på hvordan pengene brukes, slik at de ikke blir en ubetalingskasse, men kan lage alternativer til sykehusinnleggelser, sier Gudbjørgsrud.

- Frykter du at kommunene vil bli tvunget til å gå sammen i helsekommuner?

- Nei. Jeg er ganske trygg på at reformen vil rette seg inn på interkommunale løsninger. Det er allerede ganske mange kommuner som har denne type samarbeid som kan videreutvikles.

Skal forebygge

Mye av tanken bak reformen er at kommunene skal se at det lønner seg å forebygge sykdom. KS-direktøren mener at kommunene først og fremst bør forhindre livsstilssykdommer.

- Jeg tror det er mest å hente på å forebygging inn mot personer i risikosoner. Personer som har livsstilssykdommer som diabetes og kols. Kreft er også aktuelt og å utsette sykelighet hos eldre mennesker med for eksempel forsterket sykehjem og sykestuer for å begrense sykehusinnleggelser.

- Ikke økt legelønn

Kommunene vil få ansvar for langt flere leger og annet helsepersonell etter reformen. Hanssen vil øke tallet på fastleger fra dagens 4.400 til rundt 6.600. Dessuten vil desentraliseringen av helsetjenester kreve flere psykologer og sykepleiere. Kommunene mangler allerede i stor grad helsepersonell. Men Gudbjørgsrud lover ikke helsepersonell økt lønn som gulrot.

- Jeg tror ikke at det å få flere leger og sykepleiere utelukkende er et lønnsspørsmål. Det er like mye et spørsmål om faglig utvikling. For unge leger er det ikke avgjørende om en skal tjene 560.000 eller 750.000 kroner, men muligheten for utvikling er kjempeviktig.