Frykter feilskjær med sensitive data

Informasjonssikkerhet var et hovedtema da Helsedirektoratet sist uke samlet kommunale ledere til konferanse om individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS).

Fra 2007 er kommunene pålagt å kartlegge diagnoser, funksjonsevne og bistandsbehov hos alle som søker eller mottar pleie- og omsorgstjenester. Informasjonen lagres i brukerens journal og benyttes i kommunens saksbehandling, men sendes også anonymisert til det nasjonale IPLOS-registeret.

Advokat Alf Marcus Wiegaard, spesialist på personvern og informasjonssikkerhet, tror innføringen av IPLOS har økt kommunenes bevissthet rundt slike spørsmål. Systemene som er bygd opp rundt registeret, er også gode, mener han.

- Men risikoen for at noe går galt, øker med omfanget av data, understreker han.

Anne-Berit Kolås i Samarbeidsorganet av de funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) er svært bekymret for personvernet.

- Mange er involvert i IPLOS, og særlig i små kommuner er det lett å identifisere brukere, påpeker hun.

Kan reservere seg

Fra neste år kan brukerne reservere seg mot at diagnoser blir registrert i det sentrale IPLOS-registeret. De skal fortsatt føres i brukerens journal, hvis de er relevante for å vurdere bistandsbehovet.

- Vi er grunnleggende uenig i at diagnoser skal registreres og oppfordrer alle til å nekte. Vi ses på som pasienter, ikke fullverdige borgere, sier Kolås.

Direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet mener kartleggingen av brukerne har gitt kommuner og nasjonale myndigheter mer kunnskap og et nyttig planleggingsverktøy, slik hovedmålet er.

I tillegg har kartleggingen gitt flere andre positive effekter, ved at kommunene har fått større fokus på rutiner for god saksbehandling, brukermedvirkning og samhandling, mener han.

Men også Larsen understreker at informasjonen ikke må komme på avveie.

Mangler opplæring

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten savner skikkelig opplæring i hvordan de skal registrere brukernes behov. At også lederne er usikre på hva som skal kartlegges, kom tydelig fram på konferansen. Her måtte Helsedirektoratets folk gjentatte ganger understreke at de ansatte bare skal spørre brukerne om det som er relevant for deres sak.

Praksis ute i kommunene er noe helt annet, ifølge Kolås i SAFO.

- Mange tror fortsatt at de skal spørre alle om alt, sier hun til Kommunal Rapport.

- Det skal ikke skje. Det må vi sammen hindre, svarer divisjonsdirektør Frode Forfang i Helsedirektoratet.