Frykter at syke må få sosialhjelp

– Høyst sannsynlig vil sosialutgiftene øke, fordi flere får stopp i den statlige ytelsen, sier leder Randi Reese i Fellesorganisasjonen (FO) til Kommunal Rapport.

90.000 personer som i dag mottar rehabiliteringspenger eller midlertidig uføretrygd vil fra 1. mars gå over på en ny statlig ordning, arbeidsavklaringspenger. Samtidig får de plikt til å sende inn et meldekort til Nav hver fjortende dag, der de krysser av for om de har vært i arbeid eller annen aktivitet de siste to ukene.

Sender de ikke inn kortet, elektronisk eller i posten, vil stønaden fra Nav bli stoppet. Samme ordning gjelder i dag for dem som mottar dagpenger, attføring og kvalifiseringsstønad. Å utvide ordningen til også å omfatte syke mennesker under rehabilitering og på midlertidig uførestønad, ser Reese ingen mening i. Hun peker på at mange er psykisk syke og i en vanskelig livssituasjon.

– En del vil ikke klare å oppfylle meldeplikten og vil dermed få stopp i ytelsen. Vi vil sette folk i en fornedrende situasjon uten penger til livsopphold, slik at de må gå kanossagang til familie, venner og sosialkontor. Det vil være en fallitt for hele omleggingen, sier Reese.

– Dårligere oppfølging

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) mener innføringen av meldekort vil føre til en bedre oppfølging av brukerne. FO-lederen mener den tvert om blir dårligere.

– Slike standardløsninger har jeg vanskelig å se noen begrunnelse for. Nav-reformen skulle gi brukerne individuell oppfølging. I stedet får alle et meldekort, som bare skaper frustrasjon og byråkrati, både for brukere og ansatte, sier hun.

– Nav-reformen skulle bygge folks selvtillit og mestringsevne. Det får man ikke av å sende inn meldekort hver 14. dag.

Ifølge Reese har det for mange ingen hensikt å ha kontakt med Nav hver 14. dag. Andre trenger tettere oppfølging. Dette bør Nav-kontorene avtale med hver enkelt, mener FO-lederen, som etterlyser mer sosialfaglig kompetanse på Nav-kontorene.

– Vil frigjøre tid

Internt i Nav er det delte meninger om meldekortene. En Nav-leder Kommunal Rapport har snakket med, er like bekymret som FO-lederen, men vil ikke siteres. Leder Kristian Aas ved Nav Tjøme ser derimot fram til innføringen av arbeidsavklaringspenger og meldekort.

– Vi har tro på at dette vil frigjøre tid til oppfølging av brukerne, sier han til Kommunal Rapport.

Aas peker på at kontoret i dag bruker mye tid på å passe på at brukerne til enhver tid har rett stønad og får de rettigheter og tiltak som følger med den. Når tre stønader nå slås sammen til én, får alle de samme rettighetene og mulighetene til tiltak. Det vil forenkle arbeidet og frigjøre tid, mener den kommuneansatte Nav-lederen.

Han tror ikke at mange vil glemme å sende inn meldekort. De fleste som går på kvalifiseringsprogram, klarer det.

– Når det har gått skeis en to-tre ganger, og brukeren ser at det får økonomiske konsekvenser, så klarer 99,9 prosent dette.

Aas frykter heller ikke at flere vil bli veltet over på sosialhjelp.

– Nav har gitt signaler om at det skal vises romslighet i starten. Dessuten gir vi ikke sosialhjelp fordi folk har glemt sine rapporteringsplikter. Det må i så fall skje etter en skjønnsmessig vurdering.

– Dårligere service

Nav-reformen har så langt bare gittdårligere service til brukerne og økte sosialutgifter for kommunen. Det hevder rådmann Gunnar Lillebo i Porsanger i et debattinnlegg i Kommunal Rapport denne uken. Han frykter at innføringen av meldekort vil forsterke problemene.

– Jeg vil ikke dømme dette på forhånd. Men det er åpenbart en fare for at dette vil skape ytterligere problemer for brukerne og økte utgifter for kommunen, sier Lillebo.