Forsker mener bruken av støttekontakter må ned

- Støttekontaktordningen har god effekt på barn og unge med funksjonshemninger, og som avlastning for foreldre med stor omsorgsbyrde. Det mener Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har de siste fire årene studert effekten av støttekontakter i barnevernet, både som forsker og som fagansatt i barnevernet.

Problemet, ifølge Øyvind Kvello, er at barnevernet ukritisk har gitt støttekontakt til barn og ungdom når foreldre eller barnevernets samarbeidspartnere har bedt om det. Ansatte i barnevernet gjør det for å være greie, og fordi de ønsker å ha et godt forhold til både foreldre og barn.

Nå må bruken av støttekontakter strammes inn, mener Kvello.

- Forskning viser at ufaglærte støttekontakter til barn som sliter sosialt, ikke har noen effekt, bortsett fra opplevelser.

NTNU-forskeren mener også at støttekontakter som gis til barn fordi foreldrene er slitne, ikke er en barnevernssak.

- Lettere avlastning trenger ikke være en barnevernssak. Helsestasjoner, familiesentre eller frivillige aktører som Home-Start Familiekontakten, kan ta seg av dette.

Han mener barnevernstjenesten må spisse tilbudet, og gå fra å være kompenserende til kurerende.

- Barnevernet må bli tydeligere og mer målrettet når det gjelder arbeidsoppgavene. Det vil øke troverdigheten til barnevernet, mener Kvello.