Forsker: IA-tiltak basert på sviktende grunnlag

Seniorforsker og faglig leder for arbeid og helse i SINTEF, Solveig Osborg Ose, er sterkt kritisk til at partene i IA-samarbeidet pålegger vesentlig økt bruk av gradert sykmelding uten å vite nok om konsekvensene for arbeidsplassen på lengre sikt. SINTEF er ifølge Solveig Osborg Ose, blant de få som har sett på denne problemstillingen. Der har man kommet fram til at tilretteleggingsplikten fører til store belastninger på de ansatte som ikke er sykmeldte.

– Man innfører massiv bruk av gradert sykmelding, noe som vil kreve omfattende tilrettelegging av arbeidsgiverne. Men vi kjenner ikke konsekvensene godt nok. Tilretteleggingsplikten er kommet som følge av IA-arbeidet og ikke etter langvarig og solid forskning, slik det er blitt gjort med andre deler av arbeidsmiljøloven, sier Ose til NTB.

Ose ledet SINTEFs evaluering av IA-avtalen i forkant av årets forhandlinger, og har kommet med innspill til forhandlingspartene. Hun kaller det risikopolitikk å ta så omfattende grep på så tynt kunnskapsgrunnlag.

– Større belastning på de andre ansatte er svært uheldig, sier hun.

Bred enighet

Man er verken helt frisk eller helt syk, framholdt statsminister Jens Stoltenberg (Ap) da han onsdag ettermiddag la fram resultatet av IA-forhandlingene. Gradert sykmelding som hovedregel, mer individuell tilrettelegging på arbeidsplassen og bedre utnyttelse av den såkalte restarbeidsevnen er nøkkelen til å få ned sykefraværet, mener han.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) vedgår imidlertid at regjeringen og partene i IA-forhandlingene ikke har forsknings- og evalueringsmateriell å basere seg på. Hun viser til at opptrapping av delvis sykmelding ble foreslått av ekspertene som la fram sin rapport i starten av februar.

– De som satt i det utvalget er de som skal ha best og mest helhetlig kunnskap om dette i Norge. De har konkludert med at dette er gode tiltak, og da har partene lagt deres vurderinger til grunn, sier Bjurstrøm.

– Ikke godt nok

NHO-sjef John G. Bernander har stor tro på at den grunnleggende endringen i måten man ser på sykdom og arbeid på vil bidra til å redusere sykefraværet. Men han framhever at det er store forskjeller fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra arbeidstaker til arbeidstaker.

– Derfor har vi nok ikke godt nok grunnlag for å vurdere helheten i dette nå, sier han.

Han mener likevel at det store fallet i sykefraværet etter at gradert sykmelding ble innført i 2004, er en god indikasjon på at de nye grepene i IA-avtalen er de rette. I løpet av ett år falt sykefraværet den gangen fra 8,3 prosent til 6,5 prosent. Utviklingen settes i sammenheng med innføring av aktivitetskrav til arbeidstakerne og økt bruk av gradert sykmelding.

(©NTB)