Foreslår «øyeblikkelig hjelp» i kommunene

Forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal konkretisere samhandlingsreformen. Mye er likevel ennå uklart. Reformen omtales nå som en «retningsreform», og innføringen fra 2012 som starten på en gradvis omlegging.

Nye lover, forpliktende avtaler mellom kommuner og helseforetak og økonomiske insentiver skal stimulere til mer samhandling, og til å etablere alternativer til sykehusbehandling.

Dette er de viktigste punktene i lovforslaget:

LOVEN. Den nye loven tydeliggjør kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester (“sørge for-ansvar”), uten at de blir pålagt bestemte måter å organisere arbeidet. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å tilpasse tilbudet til lokale behov.

Loven er også profesjonsnøytral, slik at kommunene står friere til å rekruttere helse- og omsorgspersonell. Sørge-for-ansvaret er det samme som i spesialisthelsetjenesteloven. Det skal i begge lover presiseres til: Planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med krav i lov og forskrift. Definerer at kommuner har ansvar for å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester, men ikke hvordan de skal gjøre det.

KS har vært kritisk til prinsippet fordi det ikke aktivt fastslår kommunenes rettslige myndighet.

OPPGAVER. I motsetning til i Bjarne Håkon Hanssens reformforslag, definerer ikke loven konkrete nye oppgaver og tjenester som skal overføres fra helseforetakene til kommunene. Det skal gi kommunene mer tid til å ta et utvidet ansvar. Det er nytt at lokalmedisinske sentre ikke lenger løftes fram som eneste løsning på dette nivået, slik Hanssen gjorde. Kommunene og sykehusene stilles friere til å finne form og innhold på samarbeidet. Tanken er at økonomiske insentiver og lovpålagte samarbeidsavtaler skal framskynde samhandlingen.

«ØYEBLIKKELIG HJELP». Et nytt, konkret forslag til kommunal oppgave er imidlertid tilbud om døgnopphold til pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, men ikke på sykehus. Tilbudet skal gis pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Dette ligner det “hastetilbudet” KS har foreslått tidligere. Typiske pasienter kan være er KOLS-pasienter med forverret tilstand, eldre med ubehag eller magesmerter, hjerte- og kreftpasienter med smerter. Høringsinstansene bes svare på om tilbudet bør lovfestes.

MEDFINANSIERING. Kommunene får et økonomisk medansvar for behandling i spesialisthelsetjenesten, som et insentiv til å forebygge og bygge opp alternative tjenester. Generell medfinansiering legges bort. KS har vært med på å peke på to modeller for 20 prosent avgrenset medfinansiering: For alle innleggelser og behandlinger av eldre over 80 år (1,5 mrd. årlig), for diagnose(r) som inkluderer alle medisinske innleggelser/behandlinger, unntatt operasjoner (3,6 mrd. årlig).

Medfinansiering for psykisk helsevern, rus og opphold i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner skal utredes videre (til sammen 2,5 mrd.). Helsedirektoratet, som forvalter dagens finansieringssystem, kan forvalte ordningen gjennom en nettbasert løsning for oversikt over aktivitet og kostnader. Nasjonale helsedataskal legges til grunn.

UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER. Kommunene får finansieringsansvar for alle utskrivningsklare pasienter fra dag én, med midler overført fra helseforetakene. Pengene kan bli overført etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet eller øremerket etter antall utskrivningsklare pasienter.

Anslag er på 150.000 liggedøgn til en pris på 3.000–5.000 kroner, årlig en kostnad på 450–750 mill. kr. Ansvaret for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og rusomsorg skal utredes nærmere.

AVTALER. Det lovpålegges forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Avtalene skal forplikte begge parter til å samarbeide på like fot. De kan være av ulikt omfang og innhold, men det stilles noen minimumskrav. KS og Helsedirektoratet skal lage veiledningsopplegg, inkludert standardavtaler.

Hvis partene ikke blir enige, kan saken bringes inn for Helsedirektoratet for mekling. Direktoratet skal hjelpe partene, men ikke fatte vedtak. Avtalen skal inneholde en uavhengig tvisteløsning for å håndtere uenighet mellom partene. Avtalene skal forberedes i 2011, og etter planen innføres fra 2012. Forberedelsene er i gang.