Flyktninger gir overskudd i Namsos

- Å ha et stabilt nivå på bosettingen, slik at den ikke stopper opp et år eller svinger fra år til år, det er det viktigste man kan gjøre for å få god effekt av introduksjonsordningen, sier flyktningansvarlig Jan Greiff i Namsos kommune.

Et godt introduksjonsprogram er også nøkkelen til økonomisk suksess for kommunen. Programmet er et heldagstilbud med norskopplæring, samfunnskunnskap, praksis på arbeidsplass og språkpraksisplass på en arbeidsplass. Fra 1. september 2004 skal alle kommuner ha et slikt program for sine nyankomne flyktninger.

Færre på stønad

Namsos har holdt på med programmet i tre år og ser nå effekten. Flyktningene går bare halvparten så lenge på offentlig stønad. Hele 75 prosent av deltakerne er i jobb, på skole, og noen få er på tiltak gjennom Aetat. Penger fra fondene er brukt til å dra i gang introduksjonsprogrammet.

Namsos kommune har langtidsvedtak om mottak av flyktninger. Perioden er på fire år, og det er vedtatt at man skal ta imot 200 personer, pluss de som måtte komme på familiegjenforening, i denne perioden. Snittet blir altså 50 i året, men familiegjenforeningene er mange. Totalt kom det 73 i fjor. Så langt i år er tallet 65.

Namsos får stort sett overføringsflyktninger fra FN-systemet. Det betyr at mange dem ikke har vært i mottak først. Kommunen har spesialiserte seg på afrikanske land, samt Afghanistan og Irak.

Kommunen har bare 12.500 innbyggere, så tilsiget av fremmede begynner å synes i bybildet. Flyktningene får jobb i servicenæringen, småindustri og bygg og anlegg. Men også i skole, barnehager og på sykehjem.

- Vi er en såkalt innslusingskommune. Folk har kommet hit, blitt en stund, for så å dra sørover. Men etter at introduksjonsprogrammet begynte, er det langt færre som flytter, sier Greiff.

Penger i fond

Det årlige overskuddet av integreringstilskuddet har gitt kommunen mulighet til å bygge opp tre fond. Et fond på 2 millioner har fått merkelappen disposisjonsfond. Det vil trolig bli disponert til å dekke kommunens underskudd. Men prosjektfondet på 4,6 millioner er ennå intakt, og et fond på 3,7 millioner med øremerkede midler til funksjonshemmede, eldre og barnevernssaker står også urørt. Tidligere har fondsmidlene gått til grunnskolen og ekstraundervisning.

Greiff mener kommunens organisering har mye å si for den gode økonomistyringen av flyktningpengene. Flyktningenheten er en egen resultatenhet som får alle pengene til flyktninger. Så kjøper man tjenester av andre kommunale etater. Det gir god oversikt og kontroll.

- Stor økonomisk frihet er viktig. Vi bruker pengene der vi ser de trengs, sier Greiff.

Overskudd også i Levanger

En annen nordtrøndersk kommune som har drevet godt flyktningarbeid, er Levanger. Den har vært én av forsøkskommunene i introduksjonsprogrammet og gjør mye av det samme som Namsos.

Også her har flyktningarbeidet gitt overskudd, men fond er det ikke blitt av det. Underskuddskommunen har måttet bruke det som er blitt til overs etter flyktningene på å tette budsjetthull.

- Vi merker de dårlige tidene på arbeidsmarkedet. Det går det ikke like lett å få folk ut i arbeid. Da blir heller ikke overskuddet så stort, sier leder for innvandrertjenesten, Gunvor Galaaen.


Introduksjonsprogram for flyktninger:

• Alle kommuner som tar imot flyktninger må ha et introduksjonsprogram klart fra 1. september 2004.
• Det er har vært drevet forsøk med introduksjonsprogram de siste fire årene. Ordningen ble frivillig fra 1. september 2003.
• Et introduksjonsprogram skal følge arbeidslivets bestemmelse med føring av fravær, ferie osv. Deltakerne får lønn, ikke sosialstønad.
• Programmet skal gi et heldagstilbud som inneholder norskundervisning, samfunnskunnskap og arbeidstrening.
• Målet er å få flyktningene fortere ut i jobb og utdanning, slik at de kan bli uavhengige av offentlig stønad.