Mer innenforskap er et felles ansvar

Jeg tror alle ønsker å være viktige for noen, og at vi kan leve liv som gir mening for oss selv og våre nærmeste. Det er med på å gi livskvalitet.

Dessverre er det mange som ikke kjenner på dette fellesskapet.

Utenforskap handler om de som faller utenfor, de som av ulike grunner sliter med å finne sin plass i samfunnet vårt. Det er hjerteskjærende at mange ikke føler seg som en del av fellesskapet.

Det kan være han du akkurat tok heisen med, eller hun som sto bak deg i køen i matbutikken. Utenforskap er ikke nødvendigvis synlig – men det er der.

NHO og Nav la tidligere i år fram rapporten «Regionenes arbeidskraftløft». I rapporten kan vi lese at 685.000 personer mellom 20 og 66 år sto utenfor arbeid eller utdanning i Norge ved utgangen av 2023. Det tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, eller én av fem i yrkesaktiv alder.

Dette er store tall som beskriver en alvorlig situasjon.

Tallene viser at selv i et velferdssamfunn som Norge, opplever altfor mange utenforskap – økonomisk, sosialt og psykisk. Dette er ikke bare et personlig problem, men et kollektivt ansvar vi alle må ta på alvor.

Vi vet at veien ut av utenforskap går gjennom utdanning og arbeid. Tall fra Nav viser at det i 2023 var 120.000 unge mellom 15 og 29 år – eller én av ti – som verken var i jobb eller utdanning.

Vi har store utfordringer med at mange ungdommer ikke fullfører videregående opplæring, noe som fører til at lokalsamfunn mister arbeidskraft, inntekter og engasjement.

Fullført videregående skole er ofte et minstekrav for å delta i arbeidslivet, og når unge først faller utenfor, kan det bli langvarig.

Vi lever lenger, men fødselstallene synker, noe som skaper ubalanse i samfunnet.

Beregninger gjort av NHO, basert på SSBs befolkningsframskriving, viser at befolkningen vil vokse med 500.000, hovedsakelig blant de over 60 år. Dette øker behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, for å unngå overbelastning av helsevesenet og at eldre ikke får nødvendig omsorg og hjelp.

Da er det ekstra bekymringsfullt å lese i perspektivmeldingen fra regjeringen at tilveksten vi har hatt, i gjennomsnitt 35.000 nye personer hvert år de siste 20 årene, vil reduseres dramatisk til 2.000 personer de neste 20 årene.

Vi kommer med andre ord til å gå tom for hender før vi går tom for penger.

Som fylkesordfører er jeg bekymret for utviklingen i Norge og mitt eget fylke, Buskerud. Tall fra SSB viser at 5.300 unge voksne i Buskerud lever i utenforskap, hvorav 3.000 uten inntektssikring.

Andelen innbyggere over 80 år vil øke fra 4,8 til 10,6 prosent innen 2050. 12 av fylkets 18 kommuner har flere personer over 65 år enn under 20 år.

Å få flere til å fullføre og bestå videregående utdanning, samt få flest mulig inn i arbeid og innenforskap, er blitt en av mine prioriterte saker som fylkesordfører.

Buskerud har satt arbeidet for mer innenforskap på dagsordenen.

I januar arrangerte vi Buskerudkonferansen for andre året på rad, hvor vi samlet ordførere og administrative ledere fra våre 18 kommuner for å stake ut felles retning for samarbeid.

Fjorårets konferanse ble bruk til å kartlegge samfunnsutfordringer, og «mer innenforskap» ble identifisert som den største utfordringen. Temaet ble videreført i årets konferanse, med foredrag som ga innsikt og en plattform for videre arbeid.

Frem mot neste konferanse skal vi i fylkeskommunen, sammen med kommunene, sette retning og prioriteringer for «mer innenforskap», basert på grundig kunnskap og innsikt.

Vi skal sikre forpliktelse og kraft i gjennomføringen, og samarbeidet skal forankres i kommunestyrene og fylkestinget. Gjennom Buskerudbarometeret vil vi følge utviklingen og måle effektene over tid.

Store samfunnsoppdrag som «mer innenforskap», krever langsiktig innsats over flere politiske perioder. Det er hardt arbeid som gir resultater, og vi er avhengig av hverandre.

For oss i Buskerud er «dugnaden» godt i gang, og jeg oppfordrer alle fylker til å delta. Kampen mot utenforskap angår oss alle, og vi må ta den sammen med kommunene.