Flere følger statlig norm for sosialhjelp

Åtte av ti kommuner oppgir at deres norm for sosialhjelp i 2007 dekket alle de utgiftene som staten anbefaler dem å dekke. Året før var det bare drøyt halvparten som dekket disse utgiftene fullt ut.

- Det er veldig bra hvis flere følger statens veiledende satser. Men jeg har liten tro på at dette er nok til å kunne kjøpe det disse satsene er ment å skulle dekke, sier leder Georg Rønning i foreningen Fattig-Norge til Kommunal Rapport.

Statistisk sentralbyrå (SSB) utvider stadig KOSTRA-menyen med nye kvalitetsmål for tjenestene. Dermed kan vi for første gang finne tall for bruken av individuelle planer i sosialtjenesten.

54 prosent av alle fjorårets sosialhjelpsmottakere hadde rett til en individuell plan. Bare 47 prosent av disse har fått det, mens noen flere - 54 prosent - har fått egen koordinator i hjelpeapparatet.

Det er store geografiske forskjeller. Agder-fylkene leder an når det gjelder arbeidet med individuell plan, mens Rogaland er lengst i bakevja.

Færre sosialklienter

Antall sosialhjelpsmottakere fortsetter å synke. Tallet er nå nede i 116.000, som er 30.000 færre enn i toppåret 2003. Størst prosentvis nedgang i antall sosialhjelpsmottakere var det i Sandøy, Etnedal, Naustdal, Gratangen og Ullensvang.

Men den positive utviklingen gjelder ikke alle kommuner. I én av ti kommuner økte antallet sosialhjelpsmottakere i fjor. Flest nye kom til i Kragerø, Røros, Roan, Siljan og Hemsedal, ifølge de foreløpige KOSTRA-tallene, som omfatter 410 kommuner.

Gjennomsnittlig stønadsperiode er like lang som før. Andelen langtidsmottakere går heller ikke ned.

Kommunenes utgifter til sosialtjenesten sank med 2,7 prosent i 2007 og ligger nå i snitt på 2.175 kroner per innbygger i alderen 20-66 år.

Vadsø har høyest sosialutgifter per innbygger, med 2.788 kroner, mens Sandøy har lavest med bare 56. Oslo er nest høyest med 2.716 kroner.