Ifølge Statens vegvesen er risikoen for å bli drept eller hardt skadd nær 90 prosent høyere på fylkesveinettet enn på riksveinettet.

Ifølge Statens vegvesen er risikoen for å bli drept eller hardt skadd nær 90 prosent høyere på fylkesveinettet enn på riksveinettet. 

Foto: Elin Svendsen
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Etterlyser fylkesveiene i utredning for ny transportplan

– Utredningsgrunnlag med stort hull, mener fylkesråd Siv Henriette Jacobsen (Ap) og ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap).

I et brev til samferdselsministeren og nærings- og fiskeriministeren etterlyser Jacobsen og Skisland hvor det blir av den største delen av veinettet når regjeringen skal utforme Nasjonale transportplan (NTP) for årene 2025–2036.

– Det er oppsiktsvekkende at Statens vegvesen ikke omtaler de store utfordringene for et nedslitt fylkesveinett i sin utredning, sier de til KS.

Bak seg har de alle landets fylkeskommuner og de største bykommunene i Norge.

Fakta

  • Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt et utredningsoppdrag til transportvirksomhetene som del av arbeidet med en ny Nasjonal transportplan.
  • Utredningsoppdraget er det første av to hovedoppdrag.
  • Deler av oppdraget hadde frist 1. oktober 2022, mens hovedleveransen hadde frist 22. januar 2023.

Høye forventninger

Ifølge KS har kommunesektoren ansvaret for til sammen 90 prosent av veinettet i Norge. Jacobsen og Skisland reagerer derfor på at kun riksveinettet er omtalt i utredningsgrunnlaget som regjeringen nå har mottatt. 

Siv Henriette Jacobsen er fylkesråd i Viken og leder for fylkesordførerkollegiet.

Siv Henriette Jacobsen er fylkesråd i Viken og leder for fylkesordførerkollegiet.

Foto: Viken fylkeskommune

De viser til at riksveinettet kun utgjør 10 prosent av landets veinett. Samtidig kommer det fram at risikoen for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveier er nesten 90 prosent høyere enn på riksveier.

– Hva skal en nasjonal transportplan være om den ikke gjenspeiler de nasjonale utfordringene, spør Jacobsen og Skisland.

De forventer at regjeringen i stortingsmeldingen våren 2024 gir en grundig beskrivelse av dagens dårlige tilstand på det 44.000 kilometer lange fylkesveinettet.

– At samferdselsministeren ved flere anledninger har understreket betydningen av å ta vare på den infrastrukturen vi har framfor å investere i ny, gir vi vår fulle tilslutning til. Da kan ikke staten se seg tilfreds med et utredningsgrunnlag med et stort hull, men se utfordringer og løsninger for hele det nasjonale veinettet, mener de to.

De legger til: 

– På den måten kan vi prioritere hvordan vi skal ta vare på nettopp en samlet infrastruktur.

Vil ha miljøvennlig transport

De benytter samtidig anledningen til å trekke fram det de mener er positivt i utredningsgrunnlaget.

Jan Oddvar Skisland er ordfører i Kristiansand og leder for KS' storbynettverk.

Jan Oddvar Skisland er ordfører i Kristiansand og leder for KS' storbynettverk.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Blant annet applauderer de fortsatt satsing på byvekstavtaler og nullvekstmål. De synes også at det er positivt at transportvirksomhetene anbefaler satsing på kollektivtransport, sykkel og gange også framover.

– Skal vi lykkes med å redusere forurensing og øke fremkommelighet må vi fortsette med full kraft i satsingen på miljøvennlig transport i byene, sier Jacobsen og Skisland.

Fylkesordførerkollegiet og KS' storbynettverk ber i brevet om at satsingen på byene må utvides til også å gjelde flere mellomstore byområder.