Etterlyser brødre i hvitt

Seniorforsker Helge Svare ved Arbeidsforskningsinstituttet kaster en brannfakkel om «kvinner med støv på hjernen» inn i diskusjonen om hvordan eldrebølgen kan møtes.

- Vi kan bokstavelig talt forestille oss husmoren med hevet pekefinger som setter standarden for hvordan det skal være i hjemmet. Vi ser den også hos kvinner som maser på mannen for å få ham til å rydde, vaske opp eller bære ut søppelet, eller som kritiserer ham for å ikke gjøre det (godt nok), skriver Svare i sin nye bok «Menn i pleie og omsorg - brødre i hvitt».

Samtidig som antall eldre over 80 år vil øke fra 190.000 i 2000 til hele 500.000 i 2050, velger stadig færre menn å bli sykepleiere. I dag er omtrent 10 prosent av alle sykepleiere menn, mens andelen blant hjelpepleiere og helsefagarbeidere er enda mindre.

Svare advarer kommuneledere mot å ignorere betydningen av mannlige ansatte i omsorgssektoren.

- Dersom man kunne få flere menn til å jobbe på dette feltet, ville mye av rekrutteringsbehovet være løst, sier han til Kommunal Rapport.

- Preget av husmorrollen

Lav lønn og lite attraktive arbeidsforhold blir ofte brukt som forklaringer på hvorfor menn styrer unna pleie- og omsorgsjobber. Svare mener at det også finnes andre årsaker.

- Lav lønn og dårlige arbeidsforhold forklarer i beste fall hvorfor arbeidstakere generelt kvier seg for å ta arbeid innen eldreomsorgen. Men dette forklarer ikke hvorfor det er så mange flere menn enn kvinner som holder avstand til slikt arbeid, sier han.

Svare mener at mye av årsaken ligger i kjønnsrollene.

- Kvinner kommer neppe til verden mer huslige enn mennene. Men de er fremdeles en del av kvinne- og husmorfellesskapet. Dette fellesskapet preger arbeidsplasser som har en hovedvekt av kvinnelige arbeidstakere, sier han.

Forskeren mener at kvinnene har tatt med seg synet på hva som er en god husmor til sykehjemmene, og at dette kan forklare hvorfor noen sykehjemsansatte er mer opptatt av å holde beboernes rom prikkfrie enn å prate med dem.

- Sykehjemmet - som betraktes som et hjem - skal være i orden når ettermiddagsskiftet kommer på vakt. Hvis formiddagsskiftet ikke makter dette, er de som husmødre som ikke har hjemmet i orden når det kommer gjester på besøk, skriver Svare.

Ansatte flere menn

For å finne ut hvordan andelen mannlige og kvinnelige ansatte på sykehjem påvirker livet på institusjoner, startet Arbeidsforskningsinstituttet og Høgskolen i Telemark et forskningsprosjekt i 2007. De økte andelen mannlige ansatte ved et anonymt sykehjem i Telemark med 25 prosent. Forsøket viste at både menn og kvinner syntes arbeidsmiljøet bedret seg med flere menn.

- Informantene fortalte at flere menn på avdelingene førte til at kvinnene løste litt opp på sin tendens til å ville ha fullstendig orden hele tiden. Kvinnene senket skuldrene og fikk det på den måten bedre, sier Svare.

Flere mannlige ansatte førte også til en mer aktiv møtekultur.

- Mennene var flinkere til å ta ordet på avdelingsmøter, og de trakk kvinnene med seg, forteller Svare.

- Flere menn, bedre tjenester

Thomas Losnegard (31) har nylig avsluttet sykepleiestudiene ved Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen. Han tror flere menn i omsorgsyrker vil gjøre tjenestene bedre.

- Menn og kvinner har ulike kvaliteter og ofte forskjellig måte å gripe problemer an på. Jeg tror at mange av disse kvalitetene kun springer ut i full blomst når man omgås kolleger av begge kjønn. Man bringer fram det beste i hverandre og kanskje undertrykker man også det verste i seg selv, sier han.

Fagsjef Bente Stenberg-Nilsen i KS synes det virker litt gammeldags å si at menn ikke trives på sykehjem fordi husmorkulturen råder på mangekvinnedominerte arbeidsplasser.

- Jeg tror ikke det er slik, men jeg skjønner Helge Svares resonnement. KS er opptatt av kvalitet, gode tjenester og nærhet til brukeren. Vi er også opptatt av at det generelt er bredde på arbeidsplassene. Det gjelder både kjønn og minoriteter, sier Stenberg-Nilsen.