Et samlingssted for likesinnede

Å bli gammel i eget land, kan være vanskelig nok. Men å bli gammel i et land der man knapt forstår språket, hvem vil engang tenke på det?

Odense kommune i Danmark har laget et eget møtested for eldre innvandrere. Det ligger i bydelen Vollsmose, der to av tre innbyggere har en annen etnisk bakgrunn enn dansk. De kommer fra mange forskjellige land, og den største utfordringen har derfor vært kommunikasjon - mange av de eldre kan lite eller ikke noe dansk.

Samtidig er familiemønsteret i endring. Yngre innvandrere lever stadig mer som danske unge, med en stresset hverdag, jobb og lite tid til å hjelpe den eldre generasjon.

Et sted for aktiviteter

I 2000 besluttet eldre- og handikapforvaltningen i Odense å etablere en samlingsplass for etniske eldre i Vollsmose. Mimers Brønd ble etablert, oppkalt etter kunnskapens brønn i norrøn mytologi. 247 kvadratmeter i første etasje i et høyhus fungerer nå som aktivitetslokaler, med trimrom, massasjestol, syrom, to store kjøkken, og ikke minst en kafé som særlig er populær blant de eldre mennene. Trimrommet er viktig også ved rehabilitering etter sykehusbesøk.

Kommunen ansatte en koordinator, en vaskehjelp og seks tospråklige medarbeidere på deltid. Disse har helsefaglig utdannelse fra Danmark og snakker - foruten dansk - arabisk, tyrkisk, vietnamesisk, bosnisk, iransk og somali.

De tospråklige medarbeiderne har en nøkkelrolle som brubyggere i hele eldreomsorgen. Dels jobber de på Mimers Brønd, dels går de på hjemmebesøk hos innvandrere over 65 år.

De gamle har satt stor pris på hjemmebesøkene. Her får de informasjon om de eldres rettigheter og plikter i det danske samfunnet. Mange eldre innvandrere vet for eksempel ikke at de har rett til å låne hjelpemidler som en rullator av kommunen. De får også undervisning i hvordan man kan forebygge livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, overvekt, diabetes, osteoporose og astma.

Motvirker ensomhet

Det sosiale aspektet ved Mimers Brønd er uvurderlig. Nye familiemønstrene gjør at mange gamle innvandrere sitter ensomme i sine leiligheter, uten kontakt med omverdenen. Nå har de fått en egen møteplass, der de også kan få danskundervisning. Å bryte de eldres ensomhet og isolasjon, var alfa og omega for prosjektet.

Konseptet med tospråklige medarbeidere har vist seg å fungere mye bedre enn tolker. Det gir de eldre en annen trygghet. Dessuten bidrar konsulentene til å avdramatisere kommunen som et ukjent og kanskje skremmende begrep. De eldre får også en kontaktperson, om de trenger hjelp senere.

De fleste av de eldre har forlatt et land i krig. Mange har krigstraumer. Det samme gjelder mange av kvinnene som arbeider som tospråklige konsulenter. I tillegg til å takle sine egen traumer, skal de klare å høre på klientenes opplevelser, noe som kan rippe opp i egne sår.

- Dette er noe vi gjerne vil arbeide mer med, men det krever overvåking av en psykolog, sier Jenny Havn, som er leder for aktivitet og trening i kommunens eldreomsorg.

Mangler kunnskap

Havn påpeker at innvandrere eldes mye raskere enn dansker, fordi de har levd et hardt liv, ofte med tungt arbeid, før de kom til Danmark. En somalisk 49-åring kan derfor være mer nedslitt enn en dansk 65-åring.

Spesielt vanskelig er dette i spørsmål om demenssykdommer, noe som er svært dårlig belyst når det gjelder etniske grupper. Hukommelsestap hos eldre innvandrere kan også skyldes fortrengning av krigstraumer.

Samtidig er det store forskjeller mellom innvandrere fra ulike land - de er ingen homogen gruppe.

- Eldre fra Iran og Bosnia kommer ikke til Mimers Brønd, forteller Jenny Havn.

- Vi vet ikke riktig hvorfor, men vi tror at de kanskje heller vil holde seg for seg selv og skape egnesamlingsplasser. Hittil har vi ikke hatt ressurser til å gå videre med spørsmålet. Et annet kjernespørsmål er at vi ikke vet hva eldre innvandrere generelt har bruk for. Vi kjenner behovene til danske eldre, men ikke til de etniske gruppene.

Mange aktiviteter

Zeytin Cici fra Tyrkia er en av de tospråklige medarbeiderne på Mimers Brønd. Hun viser fram de velinnredede lokalene med symaskiner, skinnende kjøkkenredskaper og trimapparater.

En eldre somalisk kvinne i vakker, fargesterk drakt kommer for å bruke massasjestolen som bearbeider ømme og slitne muskler. Men hun vil ikke bli fotografert.

- Vi arrangerer også gymnastikk og stavgang for eldre. Og vi tar vanlige spaserturer, om været er fint, forteller Cici, mens hun hjelper den somaliske kvinnen med knappene på maskinen.

Iblant står utflukter på programmet. Turene har for eksempel gått til Egeskov Slott og Den Gamle By i Århus, et slags friluftsmuseum. Generelt vil de eldre innvandrerne gjerne lære mer om sitt nye lands kultur.

Gir livskvalitet

Mimers Brønd har et tjuetall besøkende hver dag. Iblant lager de mat sammen og holder felles fester. Mange gir uttrykk for at hadde de ikke hatt Mimers Brønd, hadde de ikke hatt noen ting. Dette er en samlingsplass som gir livskvalitet og en verdig alderdom, lang fra fedrelandet.

I kafeen sitter Fatima Hammoud (67) og hennes venninne Zeeynep Safar. De snakker arabisk og bitte litt dansk. Hammoud besøker Mimers Brønd flere ganger i uka. Hun kom til Danmark fra flyktningleiren Rashidieh ved Tyr sør i Libanon for 18 år siden. Det var først etter at kommunen ansatte arabisktalende medarbeidere at hun fikk greie på hvilken hjelp hun kunne få fra kommunen. Nå har hun både fått støtte til TV-lisensen, tilskudd til medisin og briller og rullator.

Skrevet av: Gunilla Heick