De frivillige fører dansen på sykehjemmet

«Ammerud, Ammerud, Ammerudhjemmet er stedet!» 120 personer sitter arm i arm og synger i kor. Det er tirsdag kveld på sykehjemmet, som også er et kultursenter for beboere og folk i nærmiljøet.

Ammerudhjemmet er drevet av den ideelle stiftelsen Kirkens Bymisjon. Det må ikke forveksles med Ammerudlunden sykehjem, som ligger et steinkast unna og inntil nylig ble drevet av Adecco, også dette på oppdrag fra kommunen.

Ammerudhjemmet er eid av Bymisjonen og har vært drevet i en grå murbygning siden bydelen i skogkanten i Groruddalen var ny for rundt 40 år siden. Hjemmets kafé og kultursal er blitt et treffpunkt i lokalmiljøet, og blant de 120 i salen er det flere som har tatt turen fra blokkene i nabolaget.

Taper anbud

Ammerudhjemmet bo- og kultursenter er det fulle navnet, og det indikerer at her får man mer enn daglig pleie. Kulturkvelder for eksempel, som ikke kunne vært arrangert uten frivillige hjelpere.

Ofte kan ideelle organisasjoner tilby en slik merverdi, og det gjelder ikke bare sykehjem. Men de senere årene har de ideelle tapt anbudskonkurranser, ikke så mye på sykehjem, men på andre felter innen helse og sosial. Det er fordi de ikke kan konkurrere på pris.

De gamle, ideelle organisasjonene har nemlig samme lønns- og pensjonsvilkår i sine institusjoner som de kommunale. De fleste har KLP-pensjon og tar med seg forpliktelsene til tidligere ansatte videre inn i nye anbudsrunder. De kommersielle har gjerne lovens minimumsløsninger på pensjon og blir dermed mer konkurransedyktige på pris.

Kommunene etterspør sjelden kultur og frivillig arbeid i anbudsdokumentene, men med ideelle drivere blir dette med på kjøpet.

Ammerudhjemmet driver også mye utviklingsarbeid og har ofte besøk fra andre kommuner og til med fra utlandet. Blant annet er arbeidet med frivillige blitt lagt merke til.

Daglig leder Øyvind Jørgensen mener at konkurranseutsetting bidrar til mer lukkede institusjoner.

– Konkurranseutsetting gjør at man holder kortene tett til brystet. Man vil ikke dele med andre hva man driver med, fordi man da gir fra seg konkurransefortrinn, sier han.

Ideell merverdi

Paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge og generalsekretær Birgitte Brekke har tatt opp disse problemstillingene med regjeringen.

– Vi ønsker at anbudene i større grad skal etterspørre den merverdien de ideelle organisasjonene kan tilby. Det er mulig. Andre land i Europa får det til, og det ligger muligheter i EØS-avtalen, sier Brekke.

Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) bekrefter dette, og mener at disse mulighetene må synliggjøres. Departementet jobber med å bedre forholdene for de ideelle organisasjonene, og vil komme til Stortinget med en redegjørelse.

– Frivillig sektor har gått foran og utviklet sosiale tilbud. De tar dessuten sitt arbeidsgiveransvar seriøst. Så dette er noe vi må ta vare på, sier Aasrud.

I Oslo finnes det 49 sykehjem. Elleve drives av ideelle organisasjoner, og det holdes egne anbudsrunder for de ideelle, slik EØS-avtalen åpner for. Stor sett er det kommunale sykehjem som blir konkurranseutsatt. Ett sykehjem, Paulus sykehjem, som ble drevet av Kirkens Bymisjon, ble derimot utsatt for åpen konkurranse, og en kommersiell driver vant. Det frivillige arbeidet som var nedlagt, ga ingen uttelling. De frivillige fulgte heller ikke med da nye eiere tok over.

Friske pensjonister

Det er vanskelig å sette pris på den innsatsen de frivillige gjør for andre og seg selv. For frivillig arbeid er ikke bareveldedighet. Det skal være til gjensidig nytte og glede.

Ammerudhjemmet har 75 aktive frivillige mellom 60 og 87 år. De legger inn ca. åtte årsverk. Én av de ivrigste er Peder Hermstad (87). Han har vært frivillig siden moren kom hit for 38 år siden, og han fortsatte etter at hun døde.

– På den tiden satt de gamle på rekke og rad og kikket på heisdøra. Det skjedde ingenting. Jeg var med og dro i gang noen arrangementer, forteller Hermstad, som også er aktiv i den lokale Lions-klubben, som har sine møter på sykehjemmet og også bidrar sosialt.

Hermstad har fire permer fulle med hilsener fra artister som har opptrådt på hjemmet. Det har vært mange kjendiser.

– Arve Tellefsen, Jahn Teigen, Wenche Myhre.

– Og kanskje Wenche Foss?

– Ja, ja, Wenche har vært her, sier Hermstad.

Denne kvelden er det Kjetil Skaslien og hans datter Cesilie som synger gamle viser og spiller trekkspill. Og så er det dans.

Peder Hermstad dukker opp etter en stund på dansegulvet, svett og lykkelig.

– Det er herlig. Det er dette som holder meg i live, sier han.

Frivillig siden 1979

Lederen av Ammerudhjemmets venner, Eivind Willoch, har vært frivillig ved hjemmet siden 1979. Han synes det er flott at hjemmet er en åpen institusjon hvor mange stikker innom på arrangementer og for å bruke kafeen. Han er sikker på at frivillige må inn i eldreomsorgen, om den skal bli bærekraftig i fremtiden.

– Morgendagens eldreomsorg må nok være en dugnad mellom mange parter. Jeg tror friske pensjonister må bidra. Vi kan ikke bare dra til Spania og sole oss. Dessuten får man en bedre pensjonisttilværelse om man er aktiv og deltar, sier Willoch.

På samme måte som frivillige deltar på Ammerudhjemmet, aktiviserer andre organisasjoner sine frivillige i aktiviteter med brukerne. Blå Kors lar for eksempel sine frivillige arrangere fritidsaktiviteter for brukerne. I Oslo har de også mange frivillige som tar seg av matutdeling til rusmisbrukere på gata.

En kopp kaffe og et hei

Lisbeth Johansen Nordin, frivilligleder på Ammerudhjemmet, driver aktiv verving og systematisk oppfølging av de frivillige. Hun snakker med alle som melder seg, skriver arbeidskontrakt med dem og sørger for at de får bidra med det de kan. At de får et sosialt miljø seg imellom, er også viktig. Av og til er det egne arrangementer for de frivillige.

– Alle må bli sett. Det er viktig at de får et hei og en kopp kaffe når de kommer, sier Nordin.

Konflikter mellom fast ansatte og frivillige er det lite av. De frivillige erstatter ikke faste årsverk. På Ammerudhjemmet følger de beboere til kulturarrangementer og på utflukter, de snakker med de eldre og leser for dem. Noen hjelper til i hagen og i resepsjonen.

Daglig leder Øyvind Jørgensen mener det er like naturlig å ansette frivilligleder og kulturleder som lege og fysioterapeut. Å få kultur og frivillighet inn på sykehjemmet, er en metode for å gjøre hverdagene bedre for beboere og personalet. Musikk og høytlesning blir tatt inn på avdelingene og inn på rommet til den enkelte. Målet er at alle skal få en kulturopplevelse tilpasset sitt nivå.

– Vårt oppdrag for Oslo kommune er å levere et gitt antall sykehjemsplasser. Kirkens Bymisjon mener den beste måten å gjøre det på, er å åpne sykehjemmet mot nærmiljøet og å bruke kultur og frivillige inn isykehjemmet, sier Jørgensen.

Kirkens Bymisjon har også en arbeidsmarkedsbedrift og har trukket attføringsoppgaver inn i sykehjemmet. På den måten får de som skal ha arbeidstrening meningsfulle oppgaver. Disse menneskene er også en ekstra ressurs som ikke ligger inne i oppdraget Bymisjonen har med kommunen.

På Ammerudhjemmet mener man at frivillige bidrar til en åpen institusjon.

– De frivillige stiller spørsmål ved hvordan ting gjøres. De har et annet blikk på driften. Jeg ville aldri ha jobbet på et sted som ikke hadde frivillige, sier Jørgensen.