Dårlig oppfølging etter selvmord

– Nå er det en god anledning til å ta en debatt om dette i kommunestyrene, sier Erichsen.

For i disse dager er en veileder fra Helsedirektoratet på høring i kommunene. Den handler om hvordan etterlatte etter de litt over 500 personene som tar selvmord hvert år, bør følges opp i kommunene. Ved hvert selvmord sitter det gjerne mellom seks og åtte etterlatte. Etterlatte er selv i risikosonen for selvmord. Derfor er det viktig at de fanges opp og hjelpes videre.

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – LEVE – ble startet for ti år siden fordi helsemyndigheter, frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer så at etterlatte ble sittende med mye ubearbeidet sorg. Organisasjonen, som har 19 fylkeslag, baserer seg på frivillige og såkalt likmannsstøtte. Det betyr at de som har opplevd et selvmord i nær familie eller omgangskrets, får snakke med noen som har opplevd det samme.

– Vi fyller den delen av oppfølgingen som helsevesenet ikke tar seg av. De fleste sier at i møte med andre som har opplevd det samme, har de klart å komme videre, forteller Erichsen.

Råd å få

Veilederen fra Helsedirektoratet gir råd til alle instanser som kommer i kontakt med etterlatte. Erichsen mener kommunene bør lage et temamøte om dette og diskutere hvordan hjelpen skal organiseres. Ethvert kommunestyre bør stille seg to spørsmål:

• Hvordan jobber vår kommune med forebygging av selvmord?

• Hvordan jobber vår kommune når en av våre innbyggere har tatt livet av seg?

Erichsen mener kommunens kriseteam må kontakte etterlatte ved selvmord, fordi dette er en stor krise for familien som sitter igjen. Blant de kommunene som gjør en god jobb med både etterlatte og forebyggende arbeid, er det nettopp kriseteamet som er første kontaktpunkt for etterlatte. I andre kommuner er det bare naturkatastrofer og store ulykker som defineres som krise. Erichsen mener at også personlige tragedier som selvmord må defineres som kriser.

– Alle kommuner skal ha et kriseteam, og et godt tilbud til etterlatte er ikke først og fremst et ressursspørsmål, men et spørsmål om organisering, mener Erichsen.

Hun har selv vært kommunepolitiker i Horten, som nå har brukt denne veielederen og høringsrunden til å sette temaet på dagsordenen. Fylkeslagene til LEVE kan stille med innledere til slike temamøter i kommunene, påpeker hun.

Må få tilbud om hjelp

Etterlatte etter selvmord er ofte handlingslammede og nedtynget av skyld og sorg. Det nytter ikke å gi dem et kort og si: Ring meg. De må bli ringt opp og tilbudt hjelp.

– Man trenger ikke et stort apparat med spesialutdannede mennesker. Å være et medmenneske, er nok. Noen vil kanskje bare ha en som sitter litt hos dem, eller som ordner praktiske ting, sier Erichsen.

Hun ser at de etterlatt som får rask hjelp, kommer fortere tilbake i jobb. De som ikke får bearbeidet sorgen og sjokket, kan bli uføre.

– Selvmord er tabubelagt, men det er viktig å snakke om det. Åpenhet rundt et selvmord, er viktig for de etterlatte. Det vi ikke fokuserer på, er hvordan man tar livet seg. Det kan ha en smitteeffekt, påpeker Erichsen.