Christiania - en truet landsby i byen

For øyeblikket er normaliseringen truet av kaos, etter at samtlige christianitter lillejulaften mottok en uvelkommen julehilsen fra staten: Hver enkelt av de 650 voksne beboerne fikk en individuell “brukstillatelse” for boligen, gjeldende for fra seks til 18 måneder. De korteste fristene gjelder 50 hus som, i mange tilfeller med statens velsignelse, er bygget på eller inntil det historiske vollanlegget, som ble oppført til forsvar mot svenskene på 1600-tallet.

- Brevet har skapt panikk i Christiania. Vi har forhandlet med staten i 15 år, siden Christiania ble lovliggjort. Alt gikk godt, inntil den nåværende regjeringen feiet alt av bordet og fastla et helt nytt konsept for forhandlingene. Vi føler oss holdt for narr, sier Frank Blå Karamel Mikkelsen.

Som mange christianitter har han tatt navn etter «bydelen» han bor i.

Mikkelsen er medlem av Christianias forhandlingsgruppe med staten og har deltatt i utallige debatter de siste årene.

- Jeg ser ingen ende på det. Vi spør og spør, men får ingen klare svar. Selv om regjeringen har flyttet seg en del siden den ville nedlegge Christiania i 2003, er det umulig å finne ut hva den egentlig vil, sier han.

Han spår en rekke rettssaker, der christianittene blant annet ved hjelp av leieloven vil påstå at de har hevd på området.

Turistmagnet

Christiania har i mange år vært Københavns nest største turistmagnet, bare slått av Tivoli. Millioner av mennesker fra hele verden har besøkt fristaden, som også hevder å stå utenfor EU.

Christiania har støtte fra en stort sett samlet dansk kulturelite - og ifølge tallrike meningsmålinger fra flertallet av befolkningen. Kunstnere trekker fram det enorme mangfoldet av kulturaktiviteter. Arkitekter viser gjerne utenlandske gjester rundt i Christiania, som er et oppkomme av originale selvbyggerhus, blant de mange verneverdige bygningene fra forsvarets tid.

Sosialarbeidere påpeker samtidig Christianias viktige funksjon som sosial sikkerhetsventil for storbyen: Mange psykisk syke fra forstedenes betonggettoer tilbringer gjerne dagene på Christiania - der er det normalt å være unormal.

Økologer viser til at Christiania er langt framme når det gjelder å skape bærekraftige boliger og bygder, og er viktig som inspirasjon både i og utenfor Danmark.

Selvstyre

Én av de bærende ideene i Christiania har alltid vært selvstyre; her kunne ideer som i samfunnet utenfor blir bremset av byråkrati, virkeliggjøres. Unntak fra gjeldende lover har inntil nå gjort det mulig.

- Det er lett å komme videre fra tanke til handling her. Med vår uavhengige økonomi kan vi prioritere og investere i tiltak som strekker seg langt ut over lokalsamfunnet, forteller Allan Børneeng Laustsen.

Han har bodd i Christiania i 15 år og i alle år vært tilknyttet byggekontoret, Christianias motstykke til en teknisk forvaltning, med 46 deltidsansatte.

Byggekontoret står blant annet for utvikling og vedlikehold av vann-, kloakk- og veinettene, arealpleie, byggeteknisk rådgivning til beboere og bedrifter, brannsikring og dataregistrering av samtlige tekniske installasjoner i Christiania.

Blant andre «kommunale» virksomheter kan nevnes en såkalt vuggestue for barn under to år, barnehage og SFO, og maskinhallen, som henter søppel og låner ut og vedlikeholder maskiner og verktøy til resten av Christiania. Øverste myndighet for store beslutninger er allmøtet.

En rekke bedrifter er for lengst «normalisert». Det gjelder for eksempel puber, restauranter, spillesteder og verksteder.

Allan Børneeng opplyser at han selv av og til arbeider «ute i Danmark», som det heter i Christiania. Han har en momsregistrert enmannsbedrift som tar entrepriser innenfor husbygging, avløp og biologisk rensing avavløpsvann.

- Vi har skapt en diger gjenbruksstasjon som mange fra det omliggende Christianshavn benytter seg av. Dette tiltaket inngår i planene våre om at Christiania skal tilby mer enn kultur og natur til samfunnet omkring oss. Men det er smått med store prosjekter for øyeblikket. Det politiske presset mot oss gjør at vi må bruke mye tid og energi på å slå tilbake, sier han.

Boliger

Ett av de helt store stridspunktene gjelder retten til å bo i Christiania. I dag bestemmer områdemøtene suverent hvem som skal få flytte inn, om en beboer dør eller flytter fra et av de 14 områdene eller «bydelene».

Regjeringen mener det skal bygges 20.000 kvadratmeter nye boliger i Christiania, og ser for seg blandete boligformer, som selveier-, andels- og leieleiligheter. I Christiania blir dette oppfattet som et angrep på selve fristadens sjel. Christiania vil gjerne bygge 20.000 kvadratmeter, men ut fra egne forutsetninger.

- Essensen i vår nåværende politikk er at ingen kan verken eie eller leie sin bolig. Man har bruksrett, et begrep det er vanskelig å formidle til myndighetene. Man legger samme kjærlighet og energi i boligen som en eier, men ikke for egen vinnings skyld. Selv har jeg bygd et flott hus, for å kunne bo deilig med min familie og senere kunne overdra det til Christiania, sier Allan Børneeng, som tross alt er optimist.

- Jeg kan ikke forestille meg annet enn at vi får bygge videre på egne betingelser. Folk flest kan ikke la være å respektere våre resultater, uansett hvor utopiske vi er. Vi mener det, og vi gjør det. Vi har gjort opp med den private eiendomsretten, som er den eneste hellige kua i den vestlige verden. Når christianitter arver penger, ser vi gang på gang at de bruker alle pengene på å utvikle Christiania, forteller han.

Håper på Ritt

Gitte Christensen, medinnehaver av Kvindesmedien (Kvinnesmia), gleder seg over at Ritt Bjerregaard overtok som ordfører i København 1. januar. Hun har uttalt at hun ønsker en «fornuftig løsning» for Christiania.

- De fleste kan jo se at det er behov for et sted som Christiania, for folk som ikke kan følge med i racet. Politikerne burde utvide Christiania, i stedet for å kvele det, sier Christensen.

Hun tror Christianias framtid ligger i å skape massevis av nye arbeidsplasser for de litt skjeve eksistenser, noe som vanskeliggjøres av et mangeårig byggeforbud.

Kvinnesmia har eksistert i 27 år, i starten mest på hobbybasis, men de siste ni årene som momsregistrert selskap med tre innehavere på «superkollektiv» basis, hele tiden med praktikanter og nå med én fast ansatt på tarifflønn.

- Det er skjønt å leve av noe man synes er gøy. Vi satser på kunsthåndverk og har en bred kundekrets. Blant annet har fem kirker kjøpt våre fredsglober, mens to til har bestilt. Vi føler stor respekt fra samfunnet omkring oss.

Christensen ser Christiania som den siste bastionen for Danmarks berømte frisinn, romslighet og toleranse.

- Jeg tar hatten av for tidligere regjeringer som har latt oss være. Christiania er et stykke levende, dansk kulturhistorie som jeg håper også vil eksistere om 100 år, sier hun.

Drømmen om en fristad:

• Christiania har eksistert siden boligløse «slumstormere» brøt seg gjennom plankegjerdet rundt en forlatt, 32 hektar stor militærkaserne i september 1971. Bebos i dag av 650 voksne og 200 barn.

• Alt i 1972 fikk Christiania midlertidig status som «sosialt eksperiment». Statusen ble gjort permanent med Christianialoven i 1989 og en rammeavtale med staten i 1992, hvis formål var «politisk fred på og om Christiania i vår tid».

• I 2003 lanserte regjeringen en plan om å avvikle Christiania og selge denne indrefileten av en tomt til entreprenører.

• Folkelig motstand fikk regjeringen til å dempe ambisjonene. Det ble inngått en avtale med et bredt flertall i Folketinget om en «normalisering», der Christianias «beste sider» skal bevares.

• Normaliseringen innebærer blant annet at den kollektive bruksretten til området er blitt individualisert og tidsbegrenset. Dessuten må fristaden gi avkall på tidligere særlover. Det politiske ansvaret skal fra 1. Januar i år gradvis overflyttes fra state til kommunen, en prosess det for øyeblikket hersker stor uklarhet om. Utover dette er det meste usikkert.

• Pusher Street har i alle år vært det mest omstridte med Christiania. I den berømte hasjgata ble det også solgt harde stoffer, inntil Christianias kvinner foranstaltet den den såkalte junkblokaden i 1979-80. Fra 1980 fungerte Pusher Street som et “rent” hasj-supermarked, ifølge politiet med en årsomsetning på 600 millioner kroner, eller over halvdelen av den samlede omsetningen i København.
• I alle år har politiet ligget i krig med Pusher Street, inntil det i mars 2004 lyktes å nedlegge stedet for godt.
• I dag er altså hasjen - til mange christianitters lettelse - spredd over hele byen. Men en rekke lokalpolitikere og bekymrete foreldre krever Pusher Street gjenåpnet, fordi hasjen nå selges i miljøer som også tilbyr harde stoffer.

Skrevet av: Ole Martin Larsen