Bryter løfter til de bostedsløse

«Bostedsløshet må avskaffes» erklærte den rødgrønne regjeringen ved tiltredelsen høsten 2005. Åslaug Haga (Sp) gjentok målet i taler og artikler da hun var kommunalminister, men tok ingen nye initiativ for å nå det.

Da Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) overtok statsrådsposten i september i fjor, varslet hun at hun ville løfte fram det boligsosiale området.

Men heller ikke hun har ennå styrket bostøtten eller gitt flere unge mulighet til å få startlån fra Husbanken, slik Soria Moria gir bud om. Hele bostøtten blir nå evaluert, med sikte på at flere skal få hjelp med bostøtten. Men Kleppa tør ikke love at det skjer neste år heller.

- Det er et budsjettspørsmål, sier hun, men minner om at 129.000 personer alt får bostøtte for i alt 2,4 milliarder kroner. - Dette er bra, men vi skal gjøre mer, sier hun.

Det er heller ikke satt i gang noe «omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eierboliger».

Kommunene har ikke fått økte tilskudd til utleieboliger eller noen ny låneordning for tomtekjøp, slik Soria Moria-erklæringen forespeilet dem. Antall kommunale boliger har ikke økt de siste årene.

Vanskeligstilte på boligmarkedet får ikke den hjelpen Stortinget har forutsatt, fastslår Riksrevisjonen i en fersk rapport. Departementet mangler styring, Husbankens ordninger treffer ikke dem de skal og de kommunale boligene er for få og dårlige, ifølge Riksrevisjonen.

- Mye forberedelser

Kleppa vil likevel ikke medgi at lite er gjort.

- Vi har gjort mye forberedende arbeid. Det viktigste er å rette innsatsen inn mot de bostedsløse. Det er vi godt i gang med. Men det er likevel behov for forsterket innsats, noe Husbanken også har fått klar beskjed om, sier hun.

Kleppa viser til at mange prosjekter er satt i gang lokalt for å skaffe boliger til spesielt vanskeligstilte, blant annet etter opphold i fengsel eller rusinstitusjon. Dette er et resultat av strategien «På vei til egen bolig», som ble lansert av Bondevik-regjeringen og avsluttet i fjor.

Kleppa slår fast at kommuneøkonomi og distriktspolitikk hadde førsteprioritet da Sp overtok Kommunaldepartementet høsten 2005.

- Styrket økonomi betyr at kommunene har mulighet til å følge opp sine vanskeligstilte bedre i dag. Vi har også inngått en boligsosial avtale med KS, som skal bidra til styrket innsats i kommunene.

Bygger nytt, selger gammelt

Statsråden har bestilt en gjennomgang av alle de boligsosiale virkemidlene, som bostøtte, startlån og boligtilskudd. Målet er å få dem til å virke best mulig sammen. Hun har ikke vurdert andre tiltak.

- Hva har du å si til vanskeligstilte på boligmarkedet i dag?

- Jeg vil si at de bør sjekke med Husbanken om det finnes uprøvde muligheter.

- Innebærer det en mistillit til kommunene?

- Nei. Men kommunene må bli flinkere til å utnytte både den kompetansen og de ordningene Husbanken har. Godt samarbeid mellom Husbanken og kommunene er viktig.

Ifølge statsråden bør flere kommuner utarbeide boligsosiale handlingsplaner, slik 250 hittil har gjort med støtte fra Husbanken.

- Mange kommuner gjør mye bra. Men noen har tatt imot tilskudd til å bygge nye utleieboliger, samtidig som de har solgt kommunale boliger i den andre enden. Resultatet er boliger av bedre kvalitet, men ikke flere boliger.