Slik ser det under byggingen av ny firefelts riksvei 4 i det som er blitt omtalt som Hadelands «Toscana». 220 dekar dyrket mark må vike for 4 kilometer motorvei. Bildet er tatt like nord for kommunesenteret Roa i Lunner slutten av april.

Slik ser det under byggingen av ny firefelts riksvei 4 i det som er blitt omtalt som Hadelands «Toscana». 220 dekar dyrket mark må vike for 4 kilometer motorvei. Bildet er tatt like nord for kommunesenteret Roa i Lunner slutten av april.

Foto: Agnar Kaarbø
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Brøyter seg vei gjennom åkeren: – Det er et stort inngrep

Veibygging er hovedårsak til at Norges beste jordbruksareal skrumper inn. I Lunner kommune blir 1 prosent av den dyrkede marka nå lagt under statlig asfalt.

– Vi tar vårt ansvar for å verne om dyrket mark. Spørsmålet er om også staten er villig til å ta jordvernhensyn i store infrastrukturprosjekter, sier ordfører Harald Tyrdal (Ap) i Lunner.

Som planmyndighet har kommunene omdisponert 31.500 dekar dyrket mark i perioden 2015–2020. En tredel av dette ble omdisponert til samferdselsformål, viser Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå.