Ansetter egne leger

På Sagene har de fra nyttår gjennomført samhandlingsreformens mål om å inkludere allmennlegetjenesten i det helhetlige helse- og omsorgstilbudet i et nytt lokalmedisinsk senter.

Bydelen har valgt å bruke fire nye legehjemler fra staten selv. To allmennleger er ansatt på det nye senteret, og to til skal ansettes i løpet av året.

Bedre styring

De nye legene skal jobbe halve tiden som vanlige allmennleger og halve tiden med forebygging og tverrfaglig arbeid i bydelen.

 – Fordelen er at vi får velkvalifiserte leger som faktisk ønsker å jobbe hos oss. Så får vi selvsagt en mye større styringsmulighet over legenes arbeidstid, sier bydelsoverlege Henning Mørland.

Mange små kommuner ansetter egne allmennleger, fordi det ikke er næringsgrunnlag for en legepraksis. Mørland tror egne ansettelser kan være nyttig også i større kommuner.

– Det er mer effektivt å ha én eller to fast ansatte leger enn 7–8 fastleger som kommer innom sykehjemmet eller helsestasjonen én dag i uka, sier han.

Skeptisk til pisk

Mørland er også leder i Norsk samfunnsmedisinske forening og deltok i et ekspertpanel for SINTEF-undersøkelsen. Som mange av kommuneoverlegene i undersøkelsen, er han skeptisk til for mye kommunal pisk mot fastlegene.

– Jeg tror det viktigste er å skape en felles forståelse av at fastlegene er en del av kommunehelsetjenesten. En del steder har de nok fått lov til å løsrive seg litt for mye. Det skyldes både fastlegenes egne ønsker og kommunenes manglende oppfølging og kontroll, sier han.

En arena for å bygge opp en slik forståelse mener han kan være de obligatoriske allmennlege- og samarbeidsutvalgene, som de har brukt aktivt i Sagene bydel.