Anklager kommuner for å jekke opp kostnader

I brevet skriver Telenor at kommuner legger inn sine egne gravetiltak når de regner ut hvilke saksbehandlingskostnader de har i forbindelse med graving. Telenor mener at deres kostnader øker fordi kommunene så sprer utgiftene på alle tiltakshavere.

«En slik metode slår særlig uheldig ut i kommuner hvor de lokale myndigheten selv har stor aktivitet i grunnen, med omfattende utskifting eller modernisering av eksempelvis infrastruktur for vann og avløp m.m. Store andeler av det som brukes som «dokumenterte kostnader» er dermed knyttet til flytting av penger internt på kommunens egne budsjetter», skriver Telenor i et brev til statssekretær Reynir Johannesson (Frp).

Etter årelang krangel har store bykommuner og bredbåndselskaper nylig lagt fram et felles forslag om gravedybder for kommuner. Men teleselskapene og kommunene er fortsatt uenige om hvordan kostnadene ved fiberlegging skal fordeles.

Ber om møte

Myndighetskontakt i Telenor David Hansen ber om et møte med statssekretæren og avslutter brevet slik:

«Vi finner det uholdbart at dette skal brukes til å jekke opp inntrykket av saksbehandlingskostnader for alle som har planer om tiltak i kommunen. Det kan ikke være rimelig at bredbåndsutbygging skal bidra helt ute av proporsjoner forbundet med egne inngrep for å finansiere andre og langt mer omfattende inngrep – typisk slike initiert av kommunen selv».

David Hansen mener at Telenor har grunnlag for sine anklager.

– Vi ser at i mange kommuner kan aktiviteter i kommunen selv stå for halvparten av kostnadene. Det har vi mange eksempler på, blant annet Bergen. Kommunen har hatt gigantiske graveprosjekter, som bybane, fjernvarme og bossanlegg. Når man bruker en sjablongmessig utregning, kan ikke beløpene spores tilbake til den som forårsaker kostnadene, sier Hansen til Kommunal Rapports nettavis.

Byrådet i Bergen kommune innføre fra 20. april landets høyeste utgiftsdekning for bredbåndsutbygging. Kommunen har innført en fast pris som varierer fra 8.300 kroner for veier med spredt bebyggelse til 34.500 i bygater. I tillegg tar Bergen forbehold om at de kan komme til å kreve ekstra kompensasjon hvis de får utgifter som engangsbeløpet ikke dekker.

– Dekker utgifter

Fagdirektør Øyvind Haga i Bergen mener påstandene fra Telenor er alvorlige.

– For det første vil vi påpeke at vi ikke tar saksbehandlingsgebyrer for behandling av søknader om tillatelser til arbeid eller graving på kommunale veier. Vi setter imidlertid som ett av mange vilkår for tillatelsene at tiltakshaver skal dekke kontrollutgifter og erstatte senskader etter graving i veikonstruksjonen og merutgifter som ledningsanlegg utvilsomt påfører veieier. Vi mener et slikt vilkår er saklig, forholdsmessig og rimelig.  Vi krever ikke større kompensasjon enn våre faktiske kostnader med å utbedre skadene som oppstår på veikonstruksjonen 8–10 år etter at tiltakshaver har ferdigstilt anlegget, sier han.

– Liten kunnskap om kommunale budsjetter

 Haga mener påstandene i brevet til Telenor viser at selskapet har liten kunnskap om hvordan kommunal økonomiforvaltning fungerer.

– Trafikketaten i Bergen kommune fakturerer vann- og avløpsetaten i Bergen kommune på lik linje med de øvrige ledningseierne. De nye retningslinjene representerer en ikke  uvesentlig kostnadsøkning for gravearbeider utført av Vann- og avløpsetaten.  Det gjelder både bruddreparasjoner og planlagte gravearbeider. Vi stiller oss derfor uforstående til at det blir hevdet at kompensasjonen som kreves inn i forbindelse med graving i vei brukes eller kan brukes til VA- investeringer.  Kompensasjonen som hentes inn er driftsmidler som inngår i kommunens ordinære driftsbudsjett.

Vil vurdere lovligheten

Statssekretær Reynir Johannesson i Samferdselsdepartementet sier at han ikke kan kommentere brevet fra Telenor fordi departementet ikke har gjort egne undersøkelser om dem.

– Generelt mener jeg at kommuner bør sørge for at forholdene legges til rette for bredbåndsutbygging. Dette gjelder både de tekniske bestemmelsene og eventuelle krav om dekning av konkrete utgifter forbundet med bredbåndsutbyggingen som kommunen måtte ha. Dersom det er riktig at kommunen krever gebyrer fra bredbåndsutbyggere for å finansiere andre tiltak, mener departementet at det er svært uheldig praksis. Når det gjelder lovligheten av en slik eventuell praksis, må denne vurderes nærmere, sier han.

Områdedirektør Helge Eide i KS sier at det er umulig å kommentere generelle påstander fra Telenor.

– I utgangspunktet tviler jeg veldig sterkt på at det er slik at kommunene driver med vilkårligheter på dette feltet. Utgangspunktet er at når det er snakk om kommunale tiltak, så er det snakk om reelle tiltak, sier Eide.

Har bedt Sanner avgjøre saken

Spørsmålet om dekning av kostnadene som kommunene har når bredbåndselskaper graver i deres vei skal trolig behandles av en interdepartemental arbeidsgruppe for ledninger og anlegg i grunnen som ledes av Kommunaldepartementet.

Store bykommuner (VBT), Vegdirektoratet og bredbåndselskaper har jobbet med saken, men er så uenige om fordelingen av kostnader til saksbehandling og erstatning av skader ved graving, at de har bedt Kommunaldepartementet om å se på saken. Partene er også usikre på hvilken hjemmel som kan brukes ved en eventuell kostnadsdekning.