Advarer mot usosial reform

Samhandlingsreformen skal slå sammen lovene om helsetjenester og sosialtjenester i kommunene. En rekke høringsinstanser er kritiske til forslaget om å erstatte begrepet «sosial» med «omsorg» i den nye loven.

Statens helsetilsyn, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Diakonhjemmets høyskole, LO-forbundet Fellesorganisasjonen (FO) og Stavanger kommune mener at omsorgstjenester i det nye lovutkastet beskriver et snevrere innhold enn sosiale tjenester i dagens lovverk.

– Sosiale tjenester kan ikke reduseres til omsorg. Sosialt arbeid er helhetlig innsats for at enkeltmennesker skal kunne leve og bo selvstendig. Det er en hjelp til selvhjelp som i høy grad også er forebygging og folkehelsearbeid, mener FO-nestleder Mimmi Kvisvik.

Usosial reform

Flere høringsinstanser frykter at det sosiale perspektivet ikke bare forsvinner i navnet, men også i gagnet, og krever at dette blir langt tydeligere i loven.

– Samhandlingsreformen kan få svært usosiale konsekvenser. Sosioøkonomiske helseforskjeller vil forsterkes dersom det sosialfaglige perspektivet ikke er med i samhandlingen, sier Kvisvik.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å ta helt bort dagens lovfesting av hvem som har krav på sosiale tjenester: «De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål». Det er også blitt langt mindre konkret hvilke tjenester kommunene skal tilby.

– Det er stor fare for at personer som har problemer med rus eller psykisk helse – eller begge deler – får dårligere tjenester. Det samme gjelder funksjonshemmede, sier Kvisvik.

Hun og FO er overrasket over at det sosialfaglige utelukkes når et hovedmål med reformen er «helhetlige pasientforløp», også innenfor psykiatri og rus.

Både FO og FFO vil beholde dagens lovformuleringer om hvem som har krav på sosiale tjenester og hvilke. FFO mener det er «en alvorlig svekkelse av gjeldende rett for brukere av sosiale tjenester» når lovfestingen av brukermedvirkning foreslås fjernet.

Har glemt Nav-kontorene

Nav-ledelsen, FO og Stavanger kommune kritiserer departementet for at samhandlingsloven ikke sier noe om hvordan kommunenes helse- og omsorgstjeneste skal samarbeide med Nav-kontorene. Stavanger vil lovfeste et slikt samarbeid.

Sosiale tjenester er regulert i to lover. Økonomiske og arbeidsrettede tjenester er lagt til en egen Nav-lov, mens andre tjenester skal inn i den nye samhandlingsloven.

I lovforslaget går departementet ut fra at alle Nav-kontor bare yter de lovpålagte tjenestene. I virkeligheten har de fleste kommuner lagt flere tjenester til Nav-kontorene, slik Nav-loven også åpner for.

Dette betyr at Nav-kontorene utfører en rekke oppgaver som vil bli omfattet av den nye samhandlingsloven, uten at departementet har noe syn på hvordan Nav skal inkluderes i samhandlingen.

– Vi spør oss om departementet mangler kunnskap, eller om de bevisst har sett bort fra virkeligheten for å gjøre lovarbeidet mindre komplisert, sier Kvisvik.

«Vi stiller spørsmål ved at (…) en slik organisering ikke er drøftet i høringsnotatet, og etterlyser departementets syn på lovforslagets betydning for de Nav-kontorene, og ikke minst de ansatte ved kontorene, som skal forvalte tjenester etter den nye loven», skriver Nav.