Nyheter
40 prosent flere skjenkesteder
De ti siste årene har antall skjenkesteder i landet økt med nesten 40 prosent. Samtidig er befolkningen misfornøyd med kommunenes rusmiddelpolitikk.
Om få uker går vi inn i måneden hvor det konsumeres absolutt mest alkohol. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi drikker dobbelt så mye alkohol i desember som resten av året.
Og tilgangen til skjenkesteder er økende. I dag kan du kjøpe alkohol på over 7.200 steder rundt omkring i landet, viser en registrering fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).
- Antall skjenkesteder har økt med 36,2 prosent siden 1995.
- Antall skjenkesteder er tredoblet siden 1980.
- Dobbelt så mange skjenkesteder serverer brennevin nå som i 1995.
Økt tilgjengelighet = økt konsum
- Det er bred faglig enighet om at det er sammenheng mellom økt tilgjengelighet og økt konsum, og det er en sammenheng mellom konsum og omfang av alkoholrelaterte problemer, sier avdelingsdirektør Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet.
Han påpeker at når kommunene øker antall skjenkesteder, kan det føre til mer fyll, mer vold og flere helseskader.
Tallene fra Sirus viser at kommunene øker antall skjenkebevillinger hvert år.
Det er desidert flest skjenkesteder i Oslo, med 999. I Hordaland er det 578 steder med skjenkebevilling. Det fylket som har færrest skjenkesteder, er Aust-Agder, som har 182.
Misfornøyd med forebygging
Kommunene har ansvar både for tildeling av bevillinger og kontroll med salgs- og skjenkesteder. De har siden 1998 vært pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk plan. Likevel manglet 66 kommuner en slik plan ved utgangen av 2005.
- En alkoholpolitisk plan bør være et minimum, mener Guslund.
En landsdekkende undersøkelse MMI har gjort for Sosial- og helsedirektoratet, viser at over 40 prosent av dem som har gjort seg opp en mening, mener at kommunen ikke tar rusproblemer på alvor. Hele 89 prosent mener at kommunen ikke gjør en god nok jobb for å tilrettelegge for rusfrie møtesteder for ungdom.
Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at kommune utarbeider en helhetlig rusmiddelpolitisk plan. En slik plan skal omfatte både skjenkebestemmelser og forebyggings- og behandlingstiltak.
Det er laget en veileder kommunene kan bruke i dette arbeidet, og den er allerede sendt ut til kommunene.