Nyheter
15 har tyvstartet med forsterkede sykehjem
Minst 15 kommuner har alt startet på samhandlingsreformen ved å opprette forsterkede sykehjemsavdelinger i samarbeid med helseforetakene.
Denne uken åpnet en spesialisert korttidsavdeling ved Romsås sykehjem i Oslo, med leger fra Akershus universitetssykehus (Ahus).
- Hvis det er vilje, så får vi det til, sier Jøran Kallmyr (Frp), byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, til Kommunal Rapport.
Fra før finnes minst 15 forsterkede sykehjemsenheter rundt om i landet. Her samarbeider kommuner og helseforetak om pasienter som er ferdig behandlet ved sykehusene, men som trenger mer medisinsk oppfølging enn det de kan få på vanlig sykehjem. Nye enheter er under planlegging flere steder, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.
Trondheim kommune var tidlig ute og har nå tre slike avdelinger i samarbeid med St. Olavs Hospital. Resultatene er svært gode. Den forsterkede enheten ved Søbstad sykehjem kan dokumentere at flere overlever, færre må legges inn på sykehus på nytt, og flere klarer seg selv hjemme uten kommunal bistand.
Problemet er at det ikke finnes en egen finansieringsordning for slike felles enheter. Om pasientene får et slikt tilbud, vil derfor avhenge av samarbeidsklimaet mellom kommune og sykehus på stedet.
Køer i korridorene
Oslo har inntil nylig bare hatt ett forsterket sykehjemstilbud, i samarbeid med private Lovisenberg Diakonale Sykehus. Nå har kommunen også fått på plass et tilbud sammen med Ahus. Men å få til noe lignende sammen med Norges største sykehus, Ullevål, har ikke lykkes.
På Ullevål ligger det daglig 30-50 ferdigbehandlede pasienter i korridorene, fordi de mangler et egnet tilbud i kommunen. De koster sykehuset 40 millioner kroner i året, ifølge NRK Østlandssendingen.
Også Nordlandssykehuset i Bodø beklager seg over at kommunene nekter å ta imot pasienter som er ferdig behandlet. Dette koster sykehuset 50 millioner i året, ifølge NRK Nordland.
Administrerende direktør Tove Strand ved Ullevål universitetssykehus hevder overfor VG at det er lukrativt for kommunene å la pasientene bli liggende på sykehuset.
- Det er én viktig årsak til opphopningen av ferdigbehandlede pasienter: At det lønner seg. Ikke for fellesskapet, ikke for Helse-Norge, ikke for det enkelte sykehus og ikke for pasienten. Men det lønner seg for kommunen, sier hun.
- Uten en krone
Byråden i Oslo avviser bestemt at kommunen lar økonomi gå foran hensynet til pasientene.
- Jeg er enig i prinsippet om at pasienter skal behandles på lavest mulig nivå. Men vi kan ikke ta imot pasienter vi ikke har kompetanse til å gi et forsvarlig medisinsk tilbud, sier han.
Ifølge byråden har Ullevål mye å lære av Ahus, som samarbeider godt med kommunen. Verken ved Ahus eller Lovisenberg ligger det utskrivningsklare pasienter fra Oslo, hevder han.
Kallmyr sier han vil kontakte Strand, for å forsøke å få på plass et felles tilbud her også. I alt trengs fire-fem forsterkede sykehjemsavdelinger i Oslo, mener han.
Gjennomsnittlig liggetid ved sykehusene har gått ned fra 23 døgn i 1998 til fire døgn i 2006, ifølge tall byråden sitter på.
- Problemet med regjeringens samhandlingsreform er at den langt på vei er gjennomført. Kommunene har fått ansvaret for nye pasientgrupper, uten noe politisk vedtak og uten at det har fulgt med en krone. Mitt krav til Bjarne Håkon Hanssen er at kommunene får penger til å bygge opp den kompetansen disse pasientene trenger, sier Kallmyr.