1 av 4 misfornøyd med Bufetat

I 2004 overtok Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ansvaret for det regionale barnevernet. Nå er det denne etaten kommunene må forholde seg til, når barn trenger plass i institusjon eller fosterhjem. Det er et samarbeid som ikke fungerer knirkefritt alle steder.

I en undersøkelse Kommunal Rapport har gjort, svarer 28 prosent av kommunene at samarbeidet er blitt dårligere etter reformen. 39 prosent svarer at samarbeidet er som før, mens 33 prosent mener det er bedre nå enn før.

Kritikken mot Bufetat gjelder særlig overprøving av kommunale vedtak, at det statlige barnevernet er byråkratisk, og at vedtak om tiltak ikke blir fulgt opp.

Blir kontrollert

Rita Øymo Solbakk, enhetsleder ved barne- og ungdomstjenesten i Harstad, sier Bufetat ikke alltid forholder seg til vedtak som den kommunale barnevernstjenesten fatter.

- Dette gjelder spesielt i saker der et barn som trenger omsorgstiltak i institusjon eller fosterhjem, også har en diagnose, sier Solbakk.

Hun opplever i tillegg at Bufetat ønsker å etterprøve og kontrollere jobben kommunen gjør.

- Vi opplever det som mangel på respekt for vår rolle og et forsøk på å styre våre vurderinger i sakene.

Hun mener dessuten at Bufetat i mange saker ikke skiller mellom faglige og økonomiske argumenter.

- Jeg er redd for at det er en uheldig holdning i Bufetat til barnevernskompetansen i kommunene.

Lite fleksible

26 prosent av kommunene i undersøkelsen har i løpet av de siste 12 månedene opplevd at Bufetat ikke har fulgt opp et vedtak om tiltak.

Tønsberg kommune har det siste året måttet trekke tre saker som har vært fremmet for Fylkesnemnda, fordi Bufetat ikke har klart å skaffe tiltak.

- Dette gjelder ungdom med sammensatte problemer og utagerende atferd, sier barnevernsleder Petter W. Andersen.

Han legger til at dette vanskeliggjør arbeidet for kommunen, i tillegg til at unge som trenger behandling, ikke får det tilbudet kommunen mener de har behov for.

Tommy Thompson, barnevernsleder i Horten, mener tilbudet fra Bufetat er lite fleksibelt.

- Det er ikke Bufetat som tilpasser seg barnets behov, men barnet som må tilpasse seg tilbudet fra Bufetat. Det blir feil, sier han.

Avviser problemer

Direktør Ann-Marit Sæbønes i Bufetat mener derimot at samarbeidet med kommunene blir stadig bedre.

- Vi opplever at samarbeidet er i utvikling både i forhold til organisering og på det faglige området. Vi forsøker i dialog med kommunene å gi det beste tilbudet til barn og unge, sier hun.

I Kommunal Rapport i forrige uke uttalte KS-advokat Nina Ramstad Aatlo at det foregår krangler over hele landet mellom Bufetat og kommuner. Dette stemmer ikke med Sæbønes´ oppfatning.

- Jeg er fornøyd med at 70 prosent mener at samarbeidet er som før eller bedre, sier hun, med henvisning til Kommunal Rapports undersøkelse.

- Det vil alltid vil være utfordringer knyttet til diskusjonen om tiltak og hvilken retning man skal gå. Men det er helt naturlig. Vi har vært gjennom en stor reform, og vi er to parter i dette samarbeidet. Begge må legge godviljen til, sier Sæbønes.

Hun vil ikke kommentere at 26 prosent av kommunene sier de i løpet av de siste 12 månedene har opplevd at Bufetat ikke har fulgt opp et vedtak om tiltak.

- Spørsmålet er uklart, og vi vet ikke hva som skjuler seg bak tallene, mener hun.