På lederplass i andre aviser
Sunnmørsposten
Det blir også i vegplanen snakka om at ein nå har valt å kutte i veginvesteringane for heller å bruke pengane på helse og utdanning. Det høyrast fint ut, men det står att å sjå korleis det vil slå ut. Verdiane må skapast før dei kan brukast, og utan vegutbygging i distrikta vil bedriftene sakke akterut i konkurransekraft.
Haugesunds Avis
Regjeringens opplegg er feil miljøpolitikk. Intet er bedre for miljøet enn å bygge trafikksikre veger som gjør at folk kan fortsette å bo i Distrikts-Norge. En feilaktig vegpolitikk som forsterker avfolkningen av distriktene og bidrar til ukontrollert folketilvekst i storbyene, gir ingen miljøgevinst.
Nordlands Framtid
Stortingsmeldingen fra samferdselsministeren framstår langt på vei som en provokasjon mot Nordland og den nordligste landsdelen. Og da tar vi ikke utgangspunkt i standardhevinger som tilsier særbehandling av den nordligste befolkningen, men om en standard på et anstendig nivå, likeverdig med andre deler av landet.
Aftenposten
Stortinget bør gripe sjansen til å trekke opp retningslinjer for en transportpolitikk som gir det best mulige transporttilbud for hele landet. Det betyr at man aksepterer en streng prioritering mellom forskjellige transporttilbud.
Agderposten
Det er ingen som helst grunn for Stortinget til å akseptere nølingen i regjeringen. Bjørvika- og Gamlebyen-investeringer i mange-milliard-klassen midt i Oslo er en mye større trussel mot inflasjonen og har en langt svakere kost/nytte-effekt enn penger brukt på E 18 i Agder.
Klassekampen
Vegdirektør Olav Søfteland skriver i en pressemelding at dette er «for lite»: «Vi ville fått større effekt på trafikktryggleik og miljø om veplanramma hadde vore noko høgre». Det er sutring og det er frekt. Det finnes ingen etat som vasser i penger slik som veimyndighetene gjør. Sissel Rønbeck tiltrådte med en programerklæring om å bremse veiutbygginga. Det trodde vi ikke på. Vi fikk rett.
Øremerking
Nationen
Den kommunale pengesekken består i stigende grad av såkalte øremerkede midler, og på enda flere områder kommer krav om øremerking. Stikkord: Skolebøker, flyktningetilskudd, ansvarsreform, psykiatri, eldreomsorg.
Men hver gang representanter for kommunene og deres organisasjon KS uttaler seg om øremerking, hevder de at kommunene står fritt til å disponere pengene som de vil. Betyr «øremerket» likevel ikke øremerket? Det er tydelig behov for å rydde opp både i inntektssystemet og ordbruken som beskriver det.