Vi bygger det folk vil ha

Ove Trøen fra snekkerfirmaet Øye Bygg og Bo kjører inn på Gudbrandsli hyttefelt på Filefjell i Vang kommune. Han stopper Toyota Hiacen idet han oppdager daglig leder Arne Martin Bø. Sjefen står utenfor leilighetskomplekset som skal være innflyttingsklart om to måneder.

Snekker Trøen forteller at det blir overtid i kveld. Han skal blant annet gjøre klar en pipe og sette inn ei dør i ei hytte som ble leverte før påske.

Sjefen lar Trøen passere, snur seg rundt og sier:

- Det er et eventyr vi er med på!

Forsiktige - eller restriktive

Dagen før i Lom: Stillheten råder i fjellkommunen som er kjent for å være inngangsporten til et av Norges vakreste og høyeste fjell, Galdhøpiggen, og for å huse en av landets mest profilerte kokker, Arne Brimi. Selv regnet i Lom smyger seg ned mellom trær og hustak, før det treffer bakken med et lydløst plask.

- Vi er kjent for å være forsiktige når det gjelder hyttebygging. Restriktive vil noen si, men jeg liker ikke det ordet, sier ordfører Simen Bjørgen (Sp).

Lom har totalt 309 ferdige og planlagte hytter fordelt på 1.945 kvadratkilometer.

Jarmund Øyen, tjenesteleder ved miljø, teknisk og næring, sier fjellet alltid har vært en stor ressurs for innbyggerne i Lom, med jakt, fiske og setervirksomhet. Da de første vandrerne kom i 1920, fra Skottland, og turistene senere inntok Lom, ble ikke synet på naturen forandret for innbyggerne i Lom.

- Vi skal nyttiggjøre oss fjellene og naturen, men ikke forbruke den, forteller Øyen.

Hver sin vei i hyttepolitikken

Fjellbygdene Vang og Lom har mange likhetstrekk. De har sammenlignbar avstand fra fjellet til befolkningssentrum. Begge har lange tradisjoner med natur og turisme. De grenser inn mot Jotunheimen nasjonalpark og har rike jakt- og fiskeområder.

Dette til tross; fjellbygdene har valgt å gå hver sin vei når det kommer til hyttepolitikk.

Forsker Bjørn Petter Kaltenborn ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier han tror forskjellene på Vang og Lom skyldes både historiske og kulturelle forhold.

- Lom har alltid vært restriktiv både i forhold til snøscooterlisenser og hyttebygging. Vang er til sammenligning oppsiktsvekkende liberal. Men her er Vang i selskap med mange andre kommuner, mener han.

Konsekvensene av en liberal hyttepolitikk er ifølge Kaltenborn at man privatiserer utmarksområder.

- Selv om friluftsloven regulerer fri ferdsel for alle, sier det seg selv at folk helst vandrer i terreng der de slipper å gå tett innpå hyttefelt, mener han.

Ordfører Knut Haalien (Sp) i Vang sier kommunen trenger hytteutbyggingen.

- Den er viktig for å skaffe arbeid til folk i bygda, og forhåpentlig på sikt også flere innbyggere.

Enige om hyttepolitikken

Ordføreren i Lom sier politikere har kommet og gått i Lom, men én ting har de vært enige om, på tvers av partiene: Hyttepolitikken.

- Både i forhold til hvor det skal bygges hytter, hvor mange vi skal ha, størrelse og estetikk, oppsummerer Bjørgen.

Torleif Kvehaugen (Ap) bekrefter dette.

- Det stemmer at vi er enige om å holde en forsiktig linje. Jeg synes det er positivt med litt hyttebygging, men Lom kommer aldri til å tillate noen voldsom utbygging. Jeg tror det er viktig at vi beholder profiler som vi har i dag, med natur og kultur, sier Kvehaugen.

I Lom sentrum har pensjonist Halvor Kveom (80) sikret seg dagens avis. Han er enig i at kommunens skal holde en forsiktige linje.

- Men vi kunne godt ha bygd noen flere hytter, sier han.

Postmann Ola Sørhage (53) og butikkeier Eli Vole (35) svarer det samme.

- Det er fint at kommunenstiller krav til hyttebyggerne, men kommunen kunne åpnet for mer hyttebygging. Det ville trukket folk til bygda året rundt, istedenfor bare noen få hektiske måneder i sommerhalvåret, sier Vole og Sørhage.

Planlegger 3.000 hytter

I Vang er ikke problemet at kommunen ikke bygger nok hytter. I løpet av de neste årene skal det settes opp i overkant av 3.000 hytter. Den største utbyggingen kommer på Filefjell og Tyinkrysset, der det ifølge teknisk sjef Terje Hålien er planlagt 1.500 hytter med høy standard. Også inn mot grensen til Jotunheimen nasjonalpark ved Eidsbugarden og Tyinholmen skal det bygges hytter.

- Vi har et stort areal å ta av. Men hyttebyggingen går ikke gå på bekostning av natur eller friluftsliv, sier ordfører Haalien.

Lise Berge (29) på Hydro Texaco er fornøyd med det som skjer i Vang, men hun ser med skrekk og gru på at kommunen skal bli et nytt Beitostølen.

Sjefen hennes, Arve Wangensteen (36), er udelt positiv til kommunens hyttepolitikk.

- Hyttebyggingen skaper optimisme og arbeid i bygda. Det er dette som er definisjonen på ei levende bygd, sier han.

Vang har gått bort fra maksimal størrelse på hyttene, og teknisk sjef og ordføreren sier de merker press fra investorer og privatpersoner som vil opp i størrelse på leilighetsbygg og hytter.

Hvor langt kommunen er villig til å gå, avgjøres under behandling av hver enkelt reguleringsplan.

- Men vi følger selvsagt med og har utarbeidet en veileder, sier ordføreren.

Mye fjell og vidde

Fra kontoret har ordfører Haalien utsikt mot Vangsmjøsa.

77 prosent av arealet i Vang kommune er fjell og vidde, 10 prosent er vann og 12 prosent skog, mens befolkningen legger beslag på 1 prosent av kommunearealet.

Ordføreren sier det har vært politisk enighet om å bygge ut i fjellheimen.

- Det har vært en lang og grundig prosess. Men målet har vi alltid vært enige om, sier han.

Dette er ikke Harald Bøe fra Bygdelista enig i. Han mener kommunen kan takke Bygdelista som ble stiftet i 1998-99 for at det ble fart på hyttesatsingen i Vang.

- I dag fryder jeg meg over utviklingen som hele kommunestyret og folk i bygda tar imot med åpne armer, sier han.

40 millioner kroner har Vang kommune investert i infrastruktur, slik at blant andre Arne Martin Bø og hans 12 snekkeransatte er sikret mange års arbeid i hjembygda.

- Kommunen er flink til å legge til rette for hyttebygging, skryter Bø, mens han hjelper kollega Ove Trøen med å bære ei dør inn i ei hytte i Gudbrandsli i Filefjell.

Hytta med en grunnflate på 100 kvadratmeter, inneholder det folk flest vil ha: Stort kjøkken med alle tekniske hjelpemidler, vedovn, flislagt bad med steamdusj og TV-stue, pluss soverom i annen etasje.

På spørsmål om Bø føler at enkelte oppdrag går på bekostning av lokal byggeskikk, sier han:

- Tidene forandrer seg, og man kan like det eller ikke. Vi bygger stort sett det folk vil ha.

Stopp ved tregrensen

I Leirdalen på vei opp til Juvasshytta i Lom står ordfører Bjørgen i piskende regnvær og ser på det massive fjellandskapet som ramler ned i dalsøkket.

- Her er det mange som kunne tenke seg å ha hytte, men det kommer aldri til å bli aktuelt. Ikke bare er vi overfor tregrensen, men dette er et naturområde vi ønsker å bevare som det er, sier Bjørgen.

Han er klar over at mange andre kommuner i samme situasjonen kunne vært fristet til å bygge ut. Men hva naboene gjør i forhold til hyttebygging, er ikke noe Lom-ordføreren har lyst til å bruke tid på.

- Hver enkelt kommune får rendyrke det de står for. Lom er en natur- og miljøkommune. Våre valg preges av det, sier han, og trekkerpusten:

- Det jeg savner fra statlig hold er ikke mer overstyring eller skryt i festtaler, når det snakkes om vern og miljø. Vi trenger mer drahjelp fra myndighetene enn bare et klapp på skulderen. Hvis ikke får vi mer av det vi allerede ser i mange kommuner i dag, nemlig at investorer får bygge ut fjellheimen for å redde lokalsamfunn.

I Vang sier ordføreren at når han sammenligner seg med nabokommunene, ligger Vang lagt etter i forhold til hyttebygging.

- Og det til tross for at vi har det største arealet blant Valdres-kommunene.