Vårflom med E.coli

- Jeg ville ikke hatt ungene mine lekende her, nei. Dette er E.coli-bakterier. Tarmbakterier fra fersk avføring, sier kommuneingeniør Bente Solem.

Rutinemessig tar hun på seg hansker før hun dypper hånden ned i Langbekken/Brubakkbekken for å fylle opp måleflasken med vann. Hver fjortende dag siden i fjor høst har hun tatt vannprøver fra noen av bekkene som renner ut i lakseelva Gaula.

Septiktanker lekker

Resultatene er ikke hyggelige. De verste stedene er det nesten 2.000 tarmbakterier (E. coli) per 100 milliliter vann. Alt over 1.000 regnes som «svært dårlig» vannkvalitet i henhold til den nye vannforskriften, som gjør EUs vanndirektiv gjeldende i Norge.

Målet med forskriften er at alle vannforekomster - fra fjell til fjord - skal ha «god» vannkvalitet innen 2020. For bekkene i Melhus betyr det at antall tarmbakterier per 100 milliliter må reduseres til under 200.

- Det er positivt at det kommer krav fra EU, så det blir litt mer fart i ting, mener Solem.

Måleresultatene forteller henne at det må ryddes i avløpet fra den spredte bebyggelsen. Mange av dagens septiktanker er for små og i dårlig forfatning, slik at de lekker. Enten må det kommunale kloakknettet bygges kraftig ut, eller så må rundt 200 huseiere i Rødde/Kvammen-området få pålegg om å utbedre sine private avløpsanlegg. Det kan koste dem 50.000 - 150.000 kroner hver.

På landsbasis er det rundt 330.000 husstander som ikke er koblet til kommunalt avløpsnett. Mange av disse kan få pålegg om utbedringer som følge av EUs vanndirektiv.

Fra fjell til fjord

Over hele landet kartlegges nå alle vannforekomster, fra fjell til fjord. Der miljøtilstanden ikke er god nok, må tiltak iverksettes for å rydde opp, enten problemet er urenset kloakk, avrenning fra jordbruket, tungmetaller fra nedlagte gruver, rømt oppdrettsfisk, for lav minstevannføring i regulerte vassdrag eller at vei eller jernbane stenger for fisken.

Alt skal skje gjennom en «helhetlig, tverrsektoriell og kunnskapsbasert vannforvaltning». Derfor er landet delt inn i ni vannregioner med hver sin vannregionmyndighet. De følger nedbørsfelt, ikke fylkesgrensene.

Hver vannregionmyndighet har nå sendt på høring en overordnet forvaltningsplan for sitt vann for 2010-2015. I tillegg har de sendt på høring tiltaksprogrammer for noen vannområder hver.

Oppryddingen i bekkene i Melhus inngår i tiltaksprogrammet for vannområdet Gaula/Nidelva, som er utarbeidet av vannregionmyndigheten i Trøndelag (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag).

Lite involvert

Meningen var at alle berørte kommuner og sektormyndigheter skulle involvere seg i planarbeidet og foreslå tiltak på sine felt. Det har skjedd i svært liten grad, ifølge prosjektleder Jan Habberstad hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

- Det er tydelig mangel på fagfolk i kommunene. Unntakene er Trondheim, som er suverene på dette, og Melhus, som har klare planer for hva de vil, sier han til Kommunal Rapport.

Forvaltningsplanene skal vedtas av fylkesting og regjering. De får status som fylkesdelplaner. De er i utgangspunktet bare veiledende. Men EU kan ilegge Norge bøter, hvis miljømålene ikke nås.