Ulovlige stengsler får stå i fred

Selv kommuner som har kartlagt ulovlige ferdselshindre, lar gjerne prosjektene bli liggende i en skuff, viser en undersøkelse som Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT) står bak. De er lite fornøyd med hvordan kommunene utøver sin myndighet i miljøvernsaker, går det fram av sluttrapporten.

43 kommuner i 17 fylker er undersøkt, med det mål å bidra til at kommunene følger loven, dokumentere status og skaffe kunnskap om eventuelle mangler i regelverket.

Seks av ti kommuner unnlater å følge opp plikten til å fjerne ulovlige stengsler, til tross for flere år med nasjonale strandsonesatsinger. Og mange av dem som har kartlagt stengsler, unnlater å følge opp, selv om det er avdekket klare lovbrudd.

Kunnskapen om friluftsloven er dessuten mangelfull, viser undersøkelsen. Særlig gjelder dette bestemmelsene om ulovlige stengsler og fjerning av disse.

- Alvorlig

- Det er alvorlig at vi finner avvik i 60 prosent av kommunene, men ikke overraskende. Mange har lite kunnskap om friluftsloven og lite ressurser, slik at det blir vanskelig å prioritere dette arbeidet, sier DN-direktør Janne Sollie til Kommunal Rapport.

Hun tror dessuten at en del kommuner kvier seg for å rydde opp i strandsonen, fordi det kan være en tøff jobb - med konflikter og rettssaker.

Men Sollie frykter signaleffekten av ikke å gjøre noe.

- Når en hytteeier tar seg til rette og lager en platting, for eksempel, uten at kommunen reagerer, følger gjerne andre etter.

Kommunene må ta ansvar for hele befolkningen, ikke bare hytteeierne, mener Sollie.

- Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv. Men det har skjedd en omfattende privatisering av strandsonen over mange år. I viktige hytteområder settes det opp kaianlegg, plattinger, båthus og badestamper. Vi har til og med sett at folk legger ut håndklær og bademadrasser, for at det skal se ut som om det er noen der.

- Tar ikke kommunene tak i dette, er jeg redd vi kan få de samme tilstandene lenger nordover som vi dag har på Østlandet, store deler av Sørlandet og oppover mot Vestlandet, sier Sollie.

Slik situasjonen er nå, med liten kunnskap og kapasitet, trenger kommunene hjelp, mener DN-direktøren. Det finnes allerede skriftlige veiledere, nettverk er dannet, og det gis tilskudd til juridisk bistand.

Men staten kan gjøre enda mer, ifølge Sollie. Hun foreslår tilskudd til kommunale prosjekter og bedre opplæringstilbud. Det også bør vurderes å skjerpe friluftsloven, slik at kommunenes ansvar blir tydeligere, mener hun.

Svikter på forsøpling

Undersøkelsen omfatter også forsøpling, der resultatet er enda dårligere. Svært mange av kommunene har ingen oversikt over situasjonen og fører heller ikke tilsyn med ulovlig avfallshåndtering. Det ble funnet avvik på dette området i 80 prosent av kommunene.

- Mye tyder på at løftet kommunene fikk gjennom MIK-reformen (Miljøvern i kommunene) ikke er holdt ved like. Det er vårt inntrykk at miljøområdet blir lavt prioritert i konkurranse med andre oppgaver, skriver DN og SFT i et brev til Miljøverndepartementet.