Tilgjengelighet koster ikke mer

Kristiansand kommune har utarbeidet egne, lokale kriterier for utforming og drift av utenomhusanlegg. Disse legger stor vekt på tilgjengelighet for alle gjennom krav til universell utforming.

Bystranda og Baneheia friområde trekkes fram som to gode eksempler i rapporten «Kostnader ved universell utforming i kommunene», som er laget av Insam rådgivning for Miljøverndepartementet.

Rapporten konkluderer med at hensyn til universell utforming i liten grad fordyrer oppgradering av uterom, så lenge det blir gjort tidlig i prosessen. Ekstrakostnadene er beregnet til 5 prosent.

- Det er et enormt vedlikeholdsetterslep i uterom som eies av kommunen - i trafikkanlegg, parker, torg og byrom. Dersom man oppgraderer området og samtidig tenker tilgjengelighet, koster det lite. Men dersom man bare skal løse tilgjengelighetsproblemet, blir det kostbart, sier Jørn Gjennestad i Insam rådgivning.

Trenger kompetanse

Behov for kompetanse er et annet viktig funn i rapporten. Det viser seg at jo lenger man fjerner seg fra planavdelingen, jo lavere er bevisstheten om tilgjengelighet.

- Det er viktig å integrere holdninger til universell utforming i alle ledd. Det er en krevende øvelse. I dag er det tydelig at bevisstheten om universell utforming har vært langt mer tydelig på plan enn på drift og vedlikehold, sier Gjennestad.

Han påpeker at en vellykket integreringsstrategi ikke bare handler om penger, men om å gjøre de riktige tiltakene.

- Det trengs en bred drøfting i kommunene for å få med seg alle, sier han.

Nye krav

I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trer i kraft 1. januar, stilles det krav om universell utforming i alle nye bygninger og uteanlegg.

Krav til eksisterende bygg vil stilles i varierende grad, blant annet avhengig av om ombyggingen er vesentlig eller ikke. Men allerede i dag kan kommunene stille krav, både til utbyggere og til seg selv, om at det skal tas hensyn til fremkommelighet for alle grupper når bygninger og uterom skal oppgraderes.